Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus, ifølge Evangeliet etter Lukas, for opp til Himmelen 39 dager etter sin oppstandelse, forteller konservator Kari-Anne Pedersen ved Forsknings- og utstillingsseksjonen hos Norsk Folkemuseum til NRK.
Det er også årsaken til at Kristi himmelfart alltid feires 39 dager etter 1. påskedag.
Innført på 300-tallet
Ifølge konservatoren ble festen antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som egen fest.
– Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender, er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag, forklarer Pedersen.
– Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St. Johannes Krysostomos og andre, fortsetter hun.
Et moderne fenomen
«Christi Himmelfahrt», Gebhard Fugel (1893).
Foto: Wikimedia CommonsHelligdager, som Kristi himmelfartsdag, var viktig før i tiden – blant annet fordi de i tillegg til å ha religiøs betydning, også var fridager.
Pedersen påpeker at det vi i dag forbinder med ferie, altså fridager som en del av et arbeidsår, er et forholdsvis moderne fenomen.
– Går man så langt tilbake som til middelalderen, så var det i katolske land en del helligdager i løpet av et år, og de var disse som var fridagene for folk.
Fra latin
Ordet ferie kommer for øvrig opprinnelig fra det latinske flertallsordet «feriae», som var religiøse festdager da en ikke drev handel og forretninger.
Ordet betegnet senere en periode da undervisning og rettsmøter opphørte. Ferie kom som et fremmedord i norsk på slutten av 1800-tallet, forteller Pedersen.
– «Ferie» kan oversettes med holiday, eller «helligdag», på britisk-engelsk og «vacation», eller «ledighet», på amerikansk, avslutter hun.
