Den kalde krigen gjenopplives

Porten åpnes for ti tusen kvadratmeter med historie fra den kalde krigen, da norske myndigheter og folk flest fryktet et atomangrep fra Sovjetunionen.

Det er første gang riksantikvaren får se det som kalles et anlegg-96 fra innsiden

– Det er imponerende, men også litt fryktinngytende med tanke på at det ble laget for å berge flyene i en atomkrig, sier riksantikvar Jørn Holme.

Glemt historie

Ved et atomangrep på Bodø, skulle det enorme anlegget skjule to jagerflyskvadroner og et hundretall mennesker.

Da tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt besøkte anlegget i fjor sommer fikk hun presentert planene til Luftfartsmuseumet om å lage en egen kald krig-avdeling.

Selv om det ikke ble satt av noen penger i forrige statsbudsjett, er håpet at vernestatus fra riksantikvaren kan gi nytt liv til prosjektet.

– Vi jobber for å klare og få formidlet denne delen av historien som vi mener er sterkt underkommunisert og en viktig del av det å forstå hvordan Norge har blitt det Norge er i dag, sier direktør hos Norsk luftfartsmuseum, Erling Kjærnes

Riksantikvaren fikk sett seg godt om i anlegget, og likte det han så.

– Det er viktig å ta vare på alle viktige epoker i vår historie. Vår militære historie, vår samfunnshistorie og hele Nord-Norge var preget av den kalde krigen. Bodø kom i en særstilling med dette anlegget, sier Holme

Setter preg

Stemningen er spesiell i en atomsikker hall inne i fjellet uten mange åpninger til resten av verden.

Foruten god gammel leskedrikk, var anlegget forsynt med et eget lukket vannsystem og resirkulert luft. Den kalde krigen satte også sitt preg på veggkunsten, som nå kan bli tilgjengelig for allmennheten.

– Jeg er forhåpningsfull og positiv til at riksantikvaren nå skal gjøre en nærmere vurdering av vernestatus knyttet til dette unike og spesielle anlegget, sier fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hilde Marit Olsen.

Men det er fortsatt for tidlig å banke gjennom verning av anlegget. Forsvaret skal først lage en egen verneplan i løpet av året, og først tidlig neste år kan en endelig konklusjon fra riksantikvaren forventes.

– Jeg er optimistisk, og svenskene har fått det til på en fin måte. Et lignende anlegg vil koste i underkant av to millioner kroner å drifte i året. Da får man mye igjen for pengene. Med 50 000 innbyggere i Bodø som aldri har sett dette, tror jeg at dette kommer til å bli en kjempeattraksjon den dagen anlegget er åpent for alle, avslutter Holme.