Kjøper nye skolebøker for streikemillioner: – Helt rettferdig, mener Erlend

– Det var vi som ble rammet av streiken. Jeg synes det er helt rettferdig at vi fikk igjen pengene, og at de ikke gikk til ny vei, sier tiendeklassingen Erlend Mathias Olsen.

I Bodø har politikerne vedtatt at det er opp til skolene å bestemme hva overskuddet etter streiken skal gå til.

På Hunstad ungdomsskole har de brukt 400.000 kroner på nye bøker, og denne uka kunne elevene pakke ut et lass med flunkende nye bøker. Og det var på høy tid.

– De gamle bøkene bør pensjoneres. De henger i permene, og flere sider mangler. Derfor har vi ikke alltid kunnet bruke bøkene.

Det sier elev Erlend Mathias Olsen som går i 10 C ved Hunstad ungdomsskole.

Utdatert informasjon

Over 8000 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund og Norsk Lektorlag streiket i nesten 14 uker, før regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

Streiken sparte kommunene for flere hundre millioner. Bare i Bodø sparte kommunen rundt 1,2 millioner kroner dagen i lønnsutgifter på streiken.

Selv om Olsen nødvendigvis ikke jubler over nye bøker, er han veldig fornøyd med at pengene som ble spart har gått tilbake til elevene.

– Jeg tipper at veldig mange er glad for å få nye bøker.

Erlend Mathias Olsen mener at de gamle skolebøkene fra starten av 2000-tallet er så dårlige at de har vært vanskelig å ta med hjem.

– Når man skal ta de med hjem i sekken har det skjedd at bøkene rett og slett tar kvelden på vei hjem. Noen av dem er i så dårlig tilstand at hele boka ramler ut av permen.

– Paradoks at det må en streik til

Leder for Utdanningsforbundet i Bodø, Trond Are Fjordtun, synes det er synd at det er synd at det måtte en streik til før elevene fikk nye bøker.

– Det er bra at penger brukes på skolebøker, men et paradoks at det må en streik til før kommunen får råd til å kjøpe inn bøker fra de nye læreverket.

Kontaktlærer til 10 C ved Hunstad ungdomsskole, Eva Kielland, oser av glede over endelig å få nye bøker.

– Jeg synes det er helt supert for da er det elevene som tjener på det til syvende og sist, sier lærer Eva Kielland.

Og legger til:

– Det viktigste er at det ikke er utdatert informasjon lengre. Det er det som er det beste, og så er de mere brukervennlig; med farger, ikke så kjedelig og med masse skrift på hver side. De er litt mer spennende for elevene.

Klassen har allerede fått både norsk- og naturfagsbøker, men den mest etterlengta boka venter de enda på.

– Vi håper vi får samfunnsfagbøker, der er det spesielt gamle bøker. De er fra 2006, og det er for gammelt.

Legger penger i flere lærere

Også i Bergen sparte de mange millioner på lærerstreiken. Men der har de valgt å prioritere annerledes.

Direktør for Etat for skole i Bergen kommune, Frode Nilsen, vurderte økt lærertetthet og leksehjelp som den beste måten å støtte elevene.

– Sammen med rektorene sydde vi sammen et opplegg der hovedinnspillet fra rektorene var at de ønsket økt lærertetthet i Bergen.

Totalt er det bevilget 11,5 millioner korner til skoler med ungdomstrinn i Bergen.

Slåtthaug og Gimle ungdomsskole er blant skolene som har fått penger til å øke lærertettheten.

– De to skolene som hadde vært lengst ut i streik fikk bevilget penger til økt lærertetthet, som både kan brukes nå i 2022 og ut skoleåret.

– Det var en prioritet fordi at de elevene som har vært ute de trengte litt tettere oppfølging i forhold til læring.

Vil ha barn og unge sin stemme

Kommunedirektør i Tromsø kommune, Stig Tore Johnsen, mener det er viktig å prate med elevene før de bestemmer hvordan streikemidlene skal fordeles.

– Det viktigste av alt er at vi ønsker å få barn og unge sin stemme inn i utformingen av disse tiltakene, så vi vil diskutere det med dem som det faktisk gjelder.

I likhet med Bergen, har Tromsø valgt å fokusere på de skolene som har vært hardest rammet av streiken.

– Konkrete tiltak kan være styrka undervisning, sosiale tiltak for lærermiljøene, turer for elevene, fritidstiltak og kanskje spesielt tiltak rettet mot psykisk helse.