Skjøt 400 grønlandsseler på en dag

Forut i selskuta MS «Kvitbjørn» holder skytteren og de såkalte jumperne som skal ut på isen til. I tett samarbeid med skipper Bjørnar Kristiansen sørger de for at dagens fangst blir avlivet og tatt om bord i båten.

– Det ligger to dyr på babord, ropes det fra tønnen.

To skudd fyres av fra fremst på bakken.

– Jomper ned på babord! Roper skipperen fra tønna.

Over rekka og ned leideren. Her blir vi hengende på nederste trinn til skuta passerer et flak som er stor nok til at vi kan hoppe ned og stå noenlunde trygt på.

– Hakapik! Ropes det fra dekk, og like etterpå lander det tradisjonelle arbeidsredskapet i snøen ved siden av meg.

Det gjelder å se seg ut en farbar vei gjennom ismassene frem til de skutte dyrene. Det er ikke alltid det er like lett å vurdere hvor tykk isen er og hvor godt den flyter, men med god fart og lette steg er det utrolig hvor små flak man kan bruke for på ta seg frem.

Vi forvisser oss om at dyrene er avlivet, og samler deretter begge dyrene på samme isflak. Fra skuten blir det kastet ned en line som festes til dyrene i før de blir vinsjet om bord.

Fem ukers tokt

MS «Kvitbjørn» båt har kurs for isødet mellom Jan Mayen og Grønland. Fangstskuta er på et fem ukers selfangsttokt i Vestisen og det er foreløpig lite som minner om at våren er i anmarsj her.

Oppe i tønna, 20 meter over havflaten, står skipper Bjørnar Kristiansen og skuer ut over det hvite puslespillet av små og store drivende isflak som omkranser båten.

Herfra har han god oversikt over det som skjer rundt skuta, både med tanke på sel og isforhold.

– Det gjelder å ikke rote seg opp i for tung is; såkalte boksåpnere. Blir det for mye bevegelse i isen er det fort gjort å rive hull i skutesiden, sier Bjørnar Kristiansen til NRK.no.

Fangsten foregår hovedsakelig i den ytterste årsferske drivisen.

– Går man for langt inn i isen risikerer å kjøre fast båten eller skade båten mot tyngre is dersom det er mye sjø, legger han til.

Før utreise fra Tromsø går det med noen dager til bunkring og forberedelser. For å sikre at fangsten utføres i henhold til forskriftskravene må dessuten alle fangstfolk gjennomføre et heldags kurs i regi av Fiskeridirektoratet.

Skal forske på avliving

Besetningen er på 12 personer, og i tillegg er det med to forskere og en inspektør fra Fiskeridirektoratet. Forskerne skal dokumentere hvordan selve avlivinga foregår, det vil si hvor lang tid det tar fra skuddet går til dyret er dødt.

Når «Kvitbjørn» passerer Hekkingen i Troms blir merkes de første dønningene fra Nord-Atlanteren. Ikke spesielt tung sjø, men den setter nok bevegelse i skuta til at en førstereis fangstmann snart stifter bekjentskap med sjøsyken.

Etter etter et par døgn i sjøen passerer båten Jan Mayen og kommer inn i den første drivisen. Da har kroppen omsider akseptert den nye tilværelsen. Formen er bra igjen og vi er klar for å suge inn nye inntrykk og ta del i arbeidet og eventyret som ligger foran oss.

Flåing

På flåerdekket er det Espen Søreng som til stadighet må kvesse kniven for å ta seg av flåing av dyrene. Med seg har han to førstereis flåere.

– I og med at skinnene ikke lengre blir priset ut fra hvor fint de er skåret er jeg ikke så redd for å la uerfarne slippe til, sier han spøkefullt.

– Det er viktig at vi får inn nye og yngre folk slik at ikke næringen forgubbes og slik at kompetanse bevares for fremtiden, legger han til.

Vanskelig å selge skinnene

Arbeidsdagen om bord starter tidlig om morgenen. I dag skal skinnene fra gårsdagens fangst tas ned i lasterommet.

Alle mann bidrar, og lag på lag av skinn med spekk dras utover lasterommet. Etter hvert som taket kommer nærmere hodehøyde, og den geleaktige massen av skinn har bygd seg tilsvarende opp, blir det blir det stadig mer møysommelig å ta seg frem her nede.

– Skinnene er for tiden tungsolgt vare, men spekket på skinnet er imidlertid en verdifull råvare til produksjon av selolje forteller skipperen.

Videre er det behandling av kjøttet som står på dagsorden. Sveiver og sider fra ungdyrene blir på tradisjonell måte saltet på tønner, mens biffkjøttet fra voksne dyr blir renskåret og fryst ned.

Så er det klart for dagens fangst.

Får skyte 25.000 sel

Selene det fangstes på er grønlandssel. Kvoten på årets fangst i Vestisen er på 25.000 dyr. Foruten om «Kvitbjørn» er det tre andre båter som deltar på årets fangst.

– Hovedsakelig har vi fanget unge dyr, men nå på slutten av sesongen ble det skutt nesten 400 voksne dyr på en dag. Det var mange som ble lange i armene på flåerdekket da, sier skipper Kristiansen.

Uvær

Været på ishavet skifter fort. De første dagene var temperaturene nede i femten minusgrader kombinert med mye vind – da blir det fort surt å holde til på dekk. Men det har også vært noen dager med vindstille og sol.

Når været blir riktig ille eller dønningene fra Atlanterhavet blir for store er det ikke forsvarlig å gå inn i isen med båten og fangsten må innstilles.

Omstridt selfangst

Selfangsten har lenge vært utsatt for kritikk, spesielt utenfor Norges landegrenser. I 2010 innførte EU omsetningsforbud av selprodukter. Forordningen har i praksis stanset all norsk eksport av selprodukter som selskinn og Omega3-oljer.

• Les også: Fryktar selinvasjon på kysten
• Les også: Klarer ikke skyte nok kystsel
• Les også: – Dyrevernere har et forskrudd bilde av hvalfangsten

Norge har klaget inn omsetningsforbudet til WTO og utfallet av saken som for tiden er under behandling vil ha mye å si for lønnsomheten til denne næringen i fremtiden.

– De siste tiårene har næringen vært statlig subsidiert. Og så lenge som vi ikke har et større marked å omsette produktene på vil det bli enda vanskeligere å få lønnsomhet i næringen, sier skipper Kristiansen.

• Les også: Tror torsken har skylden for at selen blir tynnere
• Les også: – Jeg stoppet og ventet på Amundsen. Han burde være den første på polpunktet
• Les også: Selfangstskipper får 30.000 i bot

Inspeksjon

Alle fartøy som skal drive selfangst er pliktig å ha inspektør fra Fiskeridirektoratet med på toktet. Norge har et strengt regelverk som regulerer selfangsten.

– Min rolle om bord er å påse at fangsten utøves i henhold til regelverket. Samtidig skal jeg også følge med at kjøttbehandlingen foregår på forskriftsmessig måte, sier Jan Danielsson, som er inspektør på «Kvitbjørn».

• Les også: - Boikott Paul McCartney

Selfangst anno 2013

Mye har forandret seg siden de første skutene på 1800-tallet tok turen over til Vestisen. Båtene har blitt større og mer solide og er utstyrt med bedre navigasjons- og kommunikasjonsutstyr. Vi har gode boforhold, dusj, og ikke minst har vi internettilkobling om bord. Men været og isen er stadig like lunefull.

Skinnene er fortsatt like tunge og uhåndterlige, og de små isflakene flyter like dårlig som før. Ishavet er fortsatt en manndomsprøve for dagens eventyrere.