Vågan kommune bygde ny skole i Svolvær i 2011, og på skoleplassen sto et bygg som kommunen måtte kvitte seg med. Det ble solgt for ti kroner til Roy Inge Eilertsen fra Lofoten. Etter at avtalen var i boks, kom det et krav om at bygget måtte fjernes, raskt.
– Jeg leide inn snekkere og tok med meg skallet av skolen til Sandslett. Så kom det nytt krav om at bygget måtte være under tak i løpet av to år. Men byggetillatelse fikk jeg ikke, sier Eilertsen.
Det viste seg at tomta han skulle oppføre bygget på var i strandsoneområdet, og da må det særskilt dispensasjon til.
– Det fikk jeg etter hvert, og begynte bygginga.
Siden den gang har planene endret seg gradvis. Det ble tegnet inn gårdsbutikk for å selge lokale varer, et selskapslokale, storkjøkken for catering og iskremfabrikk.
Ikke ferdigattest
Alt av innbo er kjøpt brukt eller fått gratis mot avhenting.
– Kjøkkenet som har en kapasitet til å lage mat til minst 500 mennesker, kommer fra ferga som Hurtigruten bygde om til MS Spitsbergen, forteller Eilertsen.
Bardisk og interiør kommer fra et nedlagt hotell i Kabelvåg og Roy Inge har brukt tusenvis av timer på å bygge huset slik han vil ha det. Men ferdigattesten lot vente på seg.
– Det viste seg at huset ikke tilfredsstilte «TEK10-forskriften». Noe som er ganske vanskelig, når bygget er 12 år eldre enn forskriften. Så da var det ny runde med å overbevise forvaltningen om at et bygg fra 1998 ikke kan se ut som et bygg fra 2010, ler Eilertsen.
– Kan være mange å forholde seg til
Men det som føles som en tung prosess, er helt naturlig ifølge næringssjef i Vågan, Alf Kenneth Johansen.
– Han flyttet et bygg som var brukt som skole, og så skal han inn med mat- og næringsmiddelproduksjon. Da er det mange godkjenninger som slår inn, sier han.
Men Johansen er enig i at det kan være vel mange å forholde seg til når man er i en oppstartsfase som gründer.
Alt på plass
Nå er imidlertid alle pålegg og forskrifter ivaretatt. Skjenkebevilling er på plass, og lysthuset på Livland gård er klar til bruk.
– Jeg ville nok ikke gjort det på nytt, men det er som å være i militæret: Man husker best de morsomme episodene.
Kjøpesummen er fortsatt ikke betalt til kommunen. Tikroningen ligger og venter på bardisken.
– Det er jo gebyrer og bilag som må føres hvis det gjøres via bank. Det blir betydelig rimeligere for meg å ta det kontant, sier Eilertsen med et smil.