– Vi har valgt å saksøke LFF for ærekrenkelser. Det gjør vi på vegne av de av våre ansatte som føler at de ble trakassert og uthengt i forbindelse med streiken, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe, som i dag møter LFF i Oslo tingrett.
Det var i mars i år at totalt seks flyplasser i Nord-Norge ble rammet av den over en måned lange streiken blant bakkemannskapet.
Streiken ble utløst av at Luftfartsfunksjonærenes forening og NHO Luftfart ikke ble enig i lønnsforhandlingene. Dermed ble flere flyplasser rammet og streiken fikk blant annet konsekvenser for påsketrafikken.
De fagorganiserte ved Air Service i Brønnøysund, som er en underleverandør av Widerøe, var blant dem som gikk ut i streik.
Men for at flytrafikken ikke skulle lammes ved denne flyplassen, valgte Widerøe å omdisponere sine egne ansatte fra andre flyplasser, slik at de utførte jobben til de ansatte ved Air Service.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Tarvelig av Widerøe
Dette fikk LFF til å se rødt.
– Å omdisponere interne ressurser heter på godt norsk streikebrudd. Dette er tarvelig gjort og noe Widerøe bør holde seg for god for, sa Asbjørn Wikestad, leder i LLF til NRK.no den gang.
På vegne av de streikende valgte derfor LFF og offentliggjøre navnene til de Widerøe-ansatte som utførte arbeidet til de streikende.
Widerøe, som mente at det de hadde gjort ikke var streikebrytere fordi de var en tredjepart i saken, reagerte kraftig på beskyldningene om streikebrytere og at ansattes navn ble offentliggjort.
– Det er alvorlig. Det er en grov ærekrenkende beskyldning og det finnes eksempler på at slikt er blitt rettsforfulgt i ettertid. Jussen er helt klar på at dette ikke er streikebryteri, sa Kongsteien i Widerøe til NRK i mars.
Angrer ikke
I dag møtes Widerøe og LFF i Oslo tingrett etter den opphetede streiken som varte i over en måned.
Nå krever Widerøe oppreisning på totalt 50.000 kroner for hver enkelt av sine ansatte. Totalt er det omkring 10–12 ansatte som krever oppreisning.
– Vi går til sak på vegne av våre ansatte som føler seg uthengt og trakassert, sier Kongsteien.
Asbjørn Wikestad, som er leder i LLF, er overrasket over at det endte med rettssak.
– Jeg mener det bør være lov å kalle en spade for en spade. Når streikebryteri skjer, må man få lov til å fortelle om det, sier Wikestad.
– Angrer du på at dere offentliggjorde listen med de ansatte dere mener begikk streikebryteri?
– Nei, absolutt ikke. Vi offentliggjorde ingen sensitiv eller skadelig informasjon og angrer ikke på hvordan vi gikk frem.
Det er satt av to dager til rettssaken.