Hopp til innhold

Bare litt sammenslåing skal redde mikrokommunene

Røst møter kommunereformen med delvis sammenslåing for å få fortsette som egen kommune. Modellen kan bli aktuell for andre småkommuner.

Haukugler i Lofoten

Røst kommune ønsker ikke full kommunesammenslåing.

Foto: Jon Olav Larsen

Øykommunen Røst i Nordland ønsker en delvis sammenslåing med sin nabokommune Bodø. På denne måten kan de fortsette å være sin egen kommune, men samtidig nyte godt av det for eksempel helsevesenet i en større kommune kan tilby.

Ordfører Tor Arne Andreassen sier det er viktig at Røst fortsetter som en egen kommune på grunn av den store avstanden til fastlandet.

– Denne formen for sammenslåing har vi kalt «Røstmodellen», som betyr at vi delvis skal fusjonere. Vi skal ikke sammenslå oss helt, men vi skal sammenslå oss delvis, sier Andreassen til NRK.

Røst

Ordfører Tor Arne Andreassen mener det er viktig at Røst fortsetter som en egen kommune på grunn av den store avstanden til fastlandet.

Foto: Billy Jacobsen / NRK 2009 / NRK

Fusjonerer på data

I første omgang skal kommunen fusjonere helt på IKT-siden sammen med Bodø. Deretter skal de se nærmere på hvilke andre områder det er aktuelt å fusjonere på.

I en søknad til Kommunaldepartementet skriver kommunene at en lokal organisasjon for hoveddelen av oppgavene er viktig uansett om det blir vertskommunesamarbeid eller full sammenslåing.

Kommunene har videre utarbeidet en treårlig omstillingsplan og ønsker at departementet og Fylkesmannen tar stilling til om modellen er bærekraftig. I tillegg søker de om fire millioner kroner i støtte til omstillingen.

– Vi har foreslått at staten i fremtiden fordeler pengene slik at Røst får det vi trenger for å drive kommunen, og at Bodø får betalt for de tjenestene de tilbyr oss, sier Andreassen.

Røst

Aktuell for andre kommuner

Øykommunen har fått analyseselskapet Nivi til å skissere denne modellen, som kan passe andre kommuner med store avstandsulemper. Modellen er, ifølge Nivi, av nasjonal prinsipiell interesse, skriver NTB.

Ordfører Andreassen er ikke i tvil om at modellen kan bli aktuell for flere kommuner i landet.

– Utkantkommuner med lange avstander vil kunne bygge sine egne tanker og planer rundt dette arbeidet, sier han.

I Nordland peker han på andre øykommuner, som Værøy og Træna.

– Her er man avhengig av rutegående trafikk. Det er ikke bare å sette seg i en bil å kjøre når man vil, slik man kan på fastlandet. Derfor er vi nødt til å ha beredskap og andre viktige tjenester her ute hos oss, avslutter han.