Hopp til innhold

Ba skoler avlyse skolegudstjenester – ble stemplet som sekt av rektor

Humanistisk Ungdom skrev brev til alle landets rektorer og ba dem avvikle skolegudstjenester. Det fikk rektor til å se rødt. – Jeg vil ha meg frabedt slike forkynnelser og innblanding i noe verken du eller andre i din sekt har kunnskaper om.

Skolegudstjeneste i Nordlyskatedralen

Enkelte steder i landet har det vært uro og uklarhet knyttet til gjennomføringen av skolegudstjenester. Tidligere undersøkelser har viser én av fem skoler, rundt 600 av landets vel 3.000 grunnskoler, valgte å droppe skolegudstjenesten. ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Nina Flage Nilsen / NRK

Humanistisk ungdom lanserte i høst kampanjen «Føkk skolegudstjenester». De mener blant annet at religiøs utøvelse tilhører fritiden og at skolegudstjeneste er ekskluderende.

Som en del av kampanjen ble det sendt ut en oppfordring om å avskaffe skolegudstjenesten.

Rektor ved Strauman oppvekstsenter, Svein-Arne Hansen, gikk hardt ut mot organisasjonen i svaret sitt.

I en e-post til leder i Humanistisk ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne, svarer rektoren at han vil ha seg frabedt slike forkynnelser og innblanding i noe verken han (Sommerfeldt Lysne) eller andre i hans sekt hadde kunnskaper om.

Svaret fra rektoren har fått humanetikerne til å reagere.

– Når man har en rektor som uttaler at humanister ikke kan ha julen som en del av livet sitt, vil det kunne påvirke hvordan det er å være en ung-ikke-troende på skolen hans, spesielt rundt jul, sier han, sier Øistein Sommerfeldt Lysne, som er leder i Humanistisk ungdom.

Rektor Svein Arne Hansen ved Strauman oppvekstsenter i Lofotposten.

Rektor ved Strauman oppvekstsenter, Svein-Arne Hansen gikk hardt ut mot Humanistisk ungdom. I ettertid har han beklaget ordlyden.

Foto: Lofotposten

Hansen har senere beklaget ordlyden i svaret sitt og sier han ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

«Føkk skolegudstjenester»

Sommerfeldt Lysne sier han ikke har noen problemer med at folk har religiøs tilknytning.

Likevel mener han at man ikke skal legge opp til tilbedelse eller favorisering av en spesifikk religion i skoletiden.

– Skolegudstjenesten splitter opp elevene og det er stikk i strid med det julen egentlig står for, som er samling og fellesskap, mener Lysne.

Øistein Sommerfeldt Lysne byline

Leder i Humanistisk ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne mener skolegudstjenester ikke har noe i skolen å gjøre.

Han mener ikke problemet er at folk er religiøse, eller at kristne vil gå i kirken før jul.

– Det jeg mener er at man ikke skal legge opp til tilbedelse eller favorisering av en spesifikk religion i skoletiden. Det er helt fint mulig å lære om dette fra skolebenken med et ikke-partisk opplegg. Da kan alle delta, istedenfor å splitte opp folk.

I slutten av oktober startet Humanitsisk ungdom en oppropskampanje der 1376 har signert i skrivende stund.

I en flyer som organisasjonen har sendt ut til flertallet av landets skolerektorer kommer de med en rekke påstander om skolegudstjenester

– Mener Humanistisk ungdom marginaliserer kristne unge

I sin første tese, skriver Humanistisk Ungdom at «Religiøs utøvelse tilhører fritiden»

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, mener at budskapet fra Humanistisk ungdom selv virker splittende.

– Det er noen premisser i kritikken deres. Blant annet premisset om at det gjennom å eksponere elever for religiøs tilbedelse, så er det som å påtvinge elver å be i skoletiden, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde.

Kjøde sier det ikke er noe tvang i den norske skolen om å delta på skolegudstjenester.

2018, Ansatte, stabsdager, Karl-Johan Kjøde, Generalsekretær

Generalsekretær Karl-Johan Kjøde i NKSS mener en av tesene i kritikken fra Humanistisk Ungdom faller på sin egen urimelighet, når målsettingen er mindre splittelse.

Foto: Laget NKSS/Martin Haagensen

– Det er på ingen måte noe som påtvinges noen. Det er få anledninger der skolen sørger for foreldrenes samtykke i så stor grad som når de spør om folk ønsker å delta på skolegudstjenester.

Kjøde mener Humanistisk Ungdom tvert imot bidrar til ekskludering gjennom å mene at religiøs utøvelse hører fritiden til.

– Jeg tror de gjør klokt i å lytte litt til samtida de er en del av. Er det sånn at det er religiøs forkynnelse som foregår i norske skoler? Eller er det i større grad religiøse ungdommer som opplever å bli marginalisert i norske skoler? spør han.