Avisa Nordland vil vurdere å ta Kunda-saken til Strasbourg

Høyesterett har dømt Avisa Nordland til å betale en kirurg 400.000 kroner i oppreisning etter å ha skrevet ærekrenkende utsagn om ham.

Sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland er skuffet over dommen i Høyesterett og uenig med konklusjonen. Nå vil han ta seg god tid til å gå gjennom dommen.

– Dette har vært en sak om har hatt stor interesse både i media og fra medisinsk hold. Vi skal gå grundig gjennom premissene og gøre våre vurderinger. Når vi har gjort det, vil vi se på muligheten for å anke avgjørelsen til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De er en ankeinstans for saker som omhandler personvern og ytringsfrihet, sier Hanssen til NRK.

– Godt håndverk

Tidligere generalsekretær i Norsk Redaktørforening Nils E. Øy har vært sakkyndig vitne for Avisa Nordland i saken, er også overrasket over dommen Høyesterett feller over journalistikken til Avisa Nordland.

– Dommen er uklar med hensyn til hvilke krav som skal stilles til journalistikken, sier han til NRK.

Et sentralt poeng i Høyesterett er en redegjørelse kirurgen sendte til Helsetilsynet, hvor han redegjør for operasjonene. Både Kundas advokat Carl Bore og medieviter Carl Erik Grimstad har kritisert Avisa Nordland for ikke å ha brukt redegjørelsen som et tilsvar i artiklene Avisa Nordland skrev.

Avviser at Avisa Nordland visste mer

Disse påstandene avviser advokat Halvor Manshaus, som har vært Avisa Nordlands advokat i tingretten og lagmannsretten.

– Det er feil. Dette brevet ble tatt med i innledningsforedraget både i tingretten og lagmannsretten. Dette er ikke et nytt brev, sier Manshaus.

Øy mener Avisa Nordland ikke fikk mulighet til å balansere saken slik de ønsket.

– Journalistene forsøkte gjentatte ganger å stille spørsmål til sykehuset og legen uten at de ville svare. Det var den situasjonen de var i, framholder Øy.

Vil få konsekvenser

Øy tror Kunda-saken vil få konsekvenser for mediedekningen i helsesaker – særlig innenfor leder og kommentarjournalistikken.

– Med denne og Schjenken-saken har vi to avgjørelser i Høyesterett med en nokså skarp pekefinger mot å være for kategorisk og bastant i uttalelsene på leder og kommentarplass. Når det gjelder journalistikken sier ikke Høyesterett noe annet enn det vi kjenner til fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Når det gjelder tolkningen i denne konkrete saken er jeg uenig med Høyesteretts vurdering i at dekningen var ensidig og at det var uproblematisk å få de svarene de trengte.

Hadde Nils Øy vært redaktør i Avisa Nordland på det tidspunktet kirurgisaken ble omtalt, ville ikke dekningen vært veldig annerledes.

– Alle som ville fikk anledning til samtidig imøtegåelse. Jeg synes det var et utmerket journalistisk stykke arbeid som ble gjort i den første fasen i saken.