I går startet avhørene av tiltalte, og de har fortsatt i dag. Han har sittet i vitneboksen i nesten sju timer. Fem og en halv time har aktoratet hittil brukt på å avhøre den tiltalte 21-åringen. Mannen forklarer seg rolig, og han bruker ofte uttrykkene "etter min oppfatning", "jeg tror" og "etter min mening". Han satte seg i vitneboksen i dag klokka 09. Klokka 11.30 ba han selv om pause.
Madrassen
Aktoratet konfontrerer han med tidligere politiforklaringer, som de mener avviker. I dag har han blitt spurt om madrassen i senga, der politiet har funnet urin. Men tiltalte husker ikke om han har sett flekker på madrassen den dagen Linda Didriksen forsvant. Han ble også spurt ut grundig om hvor han lette etter Linda da han første gang den 1. juni kjørte ut for å lete etter henne. Han har beskrevet for retten hvor han kjørte, men han husker ikke hvem han møtte på veien.
- Var det ikke nødvendig å gå ut av bilen og inn på kiosken dit hun skulle ha gått for å lete, spør Fornebo.
- Ikke i utgangsunktet, svarer tiltalte.
- Spurte du noen på denne første turen om de hadde sett henne?
- Nei, ikke som jeg husker. Formålet med turen var å se etter henne, svarer tiltalte.
Tiltalte husker ikke nøyaktig hvor han lette. Han mener han kan ha vært på sin tidligere hybel, der også to venninner av Linda bodde, men dette husker han ikke.
- I går forklarte du til retten at det var så lite bensin på bilen at du ikke ville kjøre henne til kiosken. Er det korrekt, spør Fornebo.
- Nei. Det var aldri aktuelt å kjøre henne, svarer tiltalte.
- Men hvorfor har du da forklart til politiet i tidligere avhør at du foretok ei beregning av hvor mye bensin du hadde på bilen før Linda gikk på kiosken?
Det kunne ikke tiltalte gi noen forklaring på.
- Men det var nok bensin på bilen til å kjøre rundt å lete etter Linda, fastslo Fornebo.
Lette mer
Tiltalte kjørte til Inndyr for å fylle bensin, ifølge hans egen forklaring. Så kjørte han tilbake til Ørnes.
- Lette du mer da, spør Fornebo.
- Ja, svarer tiltalte.
Men han husker ikke hvor.
- I politiforklaring 3. juni 2000 forklarer du til politiet at du lette etter Linda sammen med Lindas bror, Kenneth, fram til klokka 21. Jeg får ikke det til å stemme med det du sier nå, sier Fornebo.
- Kenneth og jeg kjørte ikke samme bil, sier tiltalte.
- Men du kjørte rundt fram til klokka 21 før du kjørte til Inndyr?
- Ja.
Tiltalte ble klar over at ingen visste hvor Linda var etter volleyballtrening på Inndyr klokka 23. Det fikk han vite av Lindas bror.
- Jeg så ikke for meg hvor Linda kunne være. Jeg og Kenneth hadde lett overalt, sier tiltalte.
- Hadde det skjedd før at Linda var blitt borte, spør Fornebo.
- Ikke uten å si i fra.
Tiltalte ble værende i foreldrene sitt hus på Inndyr etter at han fikk vite at Linda likevel ikke var med hurtigbåten hjem til foreldrene på Nordnesøy, slik han og Lindas bror trodde.
- Det var kaos i hodet mitt. Jeg var forvirret. Og jeg stilte mange spørsmål om hvorfor hun var borte, sier tiltalte.
- Var det at Linda var borte noe samtaleemne med søsteren din som var hjemme?
- Nei, jeg tror ikke det.
Ringte ingen
På natta fikk tiltalte en telefon fra ei venninne av Linda. Hun fortalte at de lette etter henne, og at de ikke fant henne. Fornebo stilte flere spørsmål om tiltalte ikke var bekymret og ville tilkalle politiet. Tiltalte sier han vurderte det hele tiden. Han ringte ikke selv verken til broren til Linda eller andre venner for å høre etter henne. Han skal ha ringt en telesex-telefon fra sin telefon klokka 06.41 morgenen 2. juni. Dette husker tiltalte ikke. Han var ifølge sin egen forklaring og fylte bensin like etter klokka 10. Så kjørte han tilbake til Ørnes.
Der traff han Lindas bror, Kenneth, og hennes far som hadde kommet fra Nordnesøy.
- Fortalte du dem om krangelen dere hadde hatt kvelden 31. mai, spør Fornebo.
- Nei, jeg anså ikke det som relevant, svarer tiltalte.