Avfeier myte om den sagnomsuste Nordlandsbunaden

Det har florert mange rykter og fortellinger om hvorfor Nordlandsbunaden finnes i både grønn og blå farge. En av de mest kjente forklaringene er at du skal velge grønn bunad dersom du er fra innlandet, og blå dersom du kommer fra kysten.

Ifølge leder for bunadsnemnda i Nordland, Karin-Johanne Ness, er dette en myte som ikke stemmer, og hun forteller at blåfargen kom ved et uhell.

– Det ligger ikke noe i den myten. Det høres flott ut, men det er egentlig helt tilfeldig at det er to farger. Planen var at Nordlandsbunaden kun skulle være grønn, og at det ikke skulle finnes en blå versjon. Men tilfeldigheter gjorde at den første prototypen ble blå.

Det tok to år å lage prototypen som skulle bli vist frem på årsmøtet i Hålogaland Ungdomslag. I 1928 var bunaden klar, i en annen farge enn det som var planlagt.

– Bunaden var tiltenkt i grønt stoff, men på 1920-tallet var det ikke lett å få tak i farger. Så når bunaden skulle presenteres for årsmøtet hadde de kun tilgang på blå farge, og dermed ble prototypen sydd på blått stoff.

Derfor finnes bunaden i to farger.

Hele Nord-Norges bunad

Nordlandsbunaden er regnet som bunad for hele Nord-Norge, ettersom det lenge ikke fantes andre bunader i landsdelen.

Nordlandsbunaden har også blitt kåret til den mest solgte bunaden i landet i flere år.

Karin-Johanne Ness holder nå på med å lage en Nordlandsbunad og er klar til å investere mange timer i arbeidet.

– Det tar nok 200 timer å brodere den, så 40 timer til montering, og til slutt skal sjalet knytes for hånd med 800 knuter.

De siste årene har flere utenlandske aktører begynt å produsere den norske festdrakten.

Her kan du se nye og gamle bilder av Nordlandsbunaden.

Nordlandsbunadens historie 6 bilder

– Broderiene er over 200 år gamle

Kari Sommerseth Jacobsen er museumsleder på Vefsn museum. Hun tar frem noe av det mest verdifulle de har der. Grunnlaget for broderidesignet på bunaden, en bringeklut og en lomme.

– Dette er skatter vi er veldig redde for. Det er broderier fra rokokko-tiden, og stammer fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Broderiene som blir brukt ble funnet som veggpynt i en dukkestue på husmannsplassen Røyten, i Vefsnfjorden.

En ny teori som nylig har kommet er at broderiene ikke kommer fra en bringeklut og en lomme, men fra bakstykket til en lue.

– Noe av det morsomme med slike gamle gjenstander er at man stiller nye spørsmål, også går det noen år, også finner man ut noe nytt, også fortsetter det, forteller Sommerseth Jacobsen.