Automatanlegget som aldri kom

Flere hundre millioner kroner og mange år er brukt for å skaffe Nordlandsbanen et nytt automatisk signalanlegg.

Sporveksler

FRA 1850-TALLET: Harald Rokne skifter spor på Nordlandsbanen. Metoden ble utviklet for 160 år siden.

Foto: Knut Rindahl / NRK

Men fortsatt må Harald Rokne bryte på plass den gamle manuelle sporveksleren. Slik at to tog kan passere hverandre trygt på Oteråga stasjon, som er det eneste krysningssporet på Nordlandsbanen mellom Fauske og Bodø. For her foregår alt på gammelmåten.

Når tid det nye automatiske signalanlegget vil være på plass er vanskelig å ha noen formening om. Det sier kommunikasjonsdirektør i Jernbaneverket, Svein Horrisland.

– Om ikke altfor mange år

Svein Horrisland

OM IKKE ALTFOR MANGE ÅR: Det sier kommunikasjonsdirektør i Jernbaneverket, Svein Horrisland om når det nye anlegget vil være på plass.

Foto: NRK

– Målet er at vi skal få opp et anlegg om ikke altfor mange år, sier han.

Siden 2003 har Jernbaneverket samarbeidet med en leverandør om å utvikle et nytt signalsystem som heter Merkur, og som skulle øke kapasiteten mellom Trondheim og Bodø. Fem senere, i 2008, konkluderte Jernbanetilsynet med at signalsystemet ikke var sikkert nok og derfor ikke kunne godkjennes.
Men Jernbaneverket og leverandøren har likevel ikke mistet trua på Merkur-anlegget.

– Vi har valgt å fortsette samarbeidet med leverandøren fordi vi mener det er den raskeste veien å få et automatnlegg på Nordlandsbanen, sier Svein Horrisland i Jernbaneverket.

Det er Cargonett som står for det aller meste av godstransporten på Nordlandsbanen. Lokførerne her har den siste tiden opplevd mye venting og daglige forsinkelser på flere timer fordi Jernbaneverket ikke har folk på stasjoner som tidligere var betjent. Jernbaneverket har planlagt som om automatikken allerede var på plass.

– Forferdelig situasjon

Bjarne I. Wist

FORFERDELIG SITUASJON: Det sier Bjarne I. Wist i Cargonet om det gammeldagse sporvekslersystemet på Nordlandsbanen.

Foto: Knut Rindahl / NRK

– For oss er det en forferdelig situasjon, vi får ikke utvikle våre transporter på Nordlandsbanen slik vi vil. Det er dårlig for oss, det er dårlig for kundene og det er dårlig for Nordlandsbanen, sier informasjionsdirektør i Cargonet, Bjarne I. Wist.

Det er snart 50 år siden Ofotbanen fikk automatisk signalanlegg. Men på Nordlandsbanen må det gamle fortsatt være godt nok. Sporvekslingen som her praktiseres ble utviklet på midten av 1800-tallet. Og Jernbaneverket innrømmer nå at de kanskje må rykke tilbake til start og begynne helt på nytt.

Ny prosess

– Det er klart at da må man gå på en ny anskaffelsesprosess hvis arbeidet vårt med Merkur-systemet ikke fører fram, sier kommunikasjonsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.

Jernbane

PASSERER TRYGT: Harald Rokne har gjort jobben sin på Oteråga stasjon, og togene kan passere trygt.

Foto: Knut Rindahl / NRK

Så spørs det om det noen gang blir lys i signalmastene på Oteråga.
Harald Rokne tror uansett det kommer til å ta tid før han blir overflødig.