Lokal, naturbasert turisme i kraftig vekst: – Her kan du bo som en ærfugl

Store deler av turistnæringa verden over sliter under koronapandemien. Men noen har mulighet til å komme bedre ut av situasjonen enn andre.

– Naturbasert turisme er tingen. Stadig flere vil være i aktivitet ute i naturen i ferien. og oppleve noe, sier Petter Magnus Solli, som er driftsleder ved nystartede Ravnfloget Basecamp Vega.

Her står snart 20 helt spesialbygde hytter eller «ærfuglhus for folk» snart klare for å ta imot turister og besøkende.

Vegaøyene på Helgelandskysten består av 6.500 øyer, holmer og skjær, og er kjent for sin rike dunværtradisjon. Og det var nettopp den tusenårige tradisjonen med å sanke dun fra ærfugl som gjorde at Vegaøyan havnet på Unescos verdensarvliste i 2004.

Tradisjonen med å bygge hus til ærfugler og passe på at ikke rovdyr forsyner seg holdes fortsatt i hevd på Vegaøyan.

Så kom noen kloke hoder på å bygge slike hus for mennesker. I sommer kan altså folk få bo i ærfuglhus. Mens de utforsker øyriket, besøker Vegatrappa eller klatrer i populære Ravnfloget Via Ferrata.

Petter Magnus Solli kommer selv fra Oslo, men etter to år i Forsvaret i nord, fikk han øynene opp for landsdelen. Og spesielt for Vega.

Friluftsentusiasten tror det kan være en fordel å komme utenfra.

– Det er kanskje lettere å se verdiskapning norsk natur kan gi. Når man bor på plassen, tar man gjerne naturen for gitt. Når de skal på ferie søker de fleste andre impulser enn det som er hverdagen.

Og for å satse utenfor allfarvei, må to ting på være på plass, mener Solli.

– Du må ha tro på at prosjektet er økonomisk bærekraftig. Og så må det være motiverende og interessant. I dette prosjektet består aksjonærene både av lokale og folk utenfra. Det vi har til felles er en genuin interesse for natur og friluftsliv.

Nomadetelt og is-iglo

Det er rundt 3000 naturbaserte reiselivsbedriftene i Norge, ifølge NHO Reiseliv. Og tallet er økende.

– Naturbaserte opplevelser øker i popularitet. Vi øker med antall medlemmer innenfor denne bransjen. Pandemien har gjort at nordmenn virkelig har oppdaget det brede gode tilbud som er tilgjengelig gjennom de ulike sesongene, sier bransjesjef Dagny Margrethe Øren i NHO Reiseliv.

Ifølge en medlemsundersøkelse i mai svarte opplevelse – og kulturbedriftene at de forventer høyere omsetning for sin bedrift for de neste 3 månedene og 45 prosent forventer høyere sysselsetting de neste tre månedene.

Mer enn seks av ti er familiebedrifter, og de fleste er lokalisert i de to nordligste fylkene i landet – Nordland og Troms og Finnmark.

Her satse det flere steder. På Rebbenesøya i havgapet nord for Tromsø finner du en skjærgård hvor du kan overnatte i en såkalt «yurt», altså et telt av filt som normalt har blitt brukt av nomader i Sibir og Sentral-Asia.

På østsiden av Lyngenfjorden i Nordreisa i Nord-Troms kan du sove så tett på naturen du kommer, uten å være utendørs. Der har familiebedriften Lyngen North bygget fem finlandinspirerte glassigloer.

– Den isolerte beliggenheten gjør at folk føler seg ganske alene med utsikten her ute, sier daglig leder i bedriften Ola Berg.

Naturbasert turisme blomstrer

Den delen av turistnæringen som satser på opplevelser og lokal naturbasert turisme har fått mye positivt ut av koronapandemien.

– Det som har rammet oss har ikke bare vært negativt. Det har fått mange til å tenke nytt og annerledes.

Det sier Rita Moseng Sivertsvik, som er forsker på naturbasert turisme ved Institutt for rural og regionforskning, og medforfatter av den ferske boka Nordic Perspectives on Nature-based Tourism.

Ett av målene med boka er å undersøke forutsetninger for bærekraftig næringsutvikling med utgangspunkt i folks reiser til og i natur.

Norge har om lag 2.000 små og mellomstore reiselivsbedrifter. Før koronaen traff Norge satset mange av disse på besøk fra utlandet, i likhet med mesteparten av turistnæringa.

Nå er det Norge og nordmenn som gjelder.

En av trendene som skyter fart er nettopp «glamping» – hvor du bor i et telt, hytte eller campingvogn, men med mer luksus og komfort.

Og det er gjerne som på Vega, at det er folk utenfra som tør å satse utradisjonelt.

– Tilflyttere har gjerne et annet blikk. De kan se andre muligheter enn de lokale naturbaserte reiselivsbedrifter ser. Og utnytter muligheter som lokale kanskje tenker er en selvfølgelighet, sier Sivertsvik.

Å prøve og kanskje feile er ikke noe naturbaserte reiselivsbedrifter ser mørkt på, ifølge forskerens undersøkelser.

– De har en sterk motivasjon om å lykkes. Og om prosjektet mislykkes, ville de i hvert fall ha forsøkt. Og høstet verdifull erfaring. Det er ikke alle som tenker at dette skal de gjøre til evig tid.

På grunn av koronapandemien planlegger de fleste nordmenn norgesferie også i år. I fjor skulle «alle» til Lofoten. I år er det Sørlandet som topper søkene på Finn.no:

Forsker Rita Moseng Sivertsvik tror at turistene nå i større grad ser etter reisemål som ikke er «oppdaget» for å få unike naturopplevelser.

– Folk er mer opptatt av kvalitet enn for bare noen år siden. De er ikke lenger like interessert i å gå i kø til en fjelltopp. De unike opplevelsene er de også villige til å betale for, sier Rita Moseng Sivertsvik i Ruralis.

I tillegg vil nok mange nordmenn unngå steder med mye folk i sommer.

– Smittefrykt gjør at mange heller vil reise til et sted med færre folk. Men likevel få en fantastisk opplevelse.

Styrker identitet og stolthet

Felles for de små aktørene er at jobben også er en lidenskap. Og lidenskap smitter.

Sivertvik nevner et eksempel fra Varanger i Finnmark, hvor et arkitektfirma har designet fuglekikkerskjul, som tilreisende fuglekikkere kunne bruke.

– Etterhvert fikk også lokalbefolkningen øynene opp for det unike artsmangfoldet og fuglekikkerturismen som finnes der. Man blir litt husblind og ser kanskje ikke verdien i det man har, sier Sivertvik til NRK.