Mellom høye nordnorske fjell på Kanstad gård på Mulstrand utenfor Bodø står en bitte liten hest på ti kilo og 40 centimeter høy. Han er lys i luggen, lodden – og litt skeptisk. Selv om det er spennende med besøk og eple, er det tryggest å holde seg i nærheten av mamma.
Miniatyrhesten, som har fått navnet «Trygve», er bare er par uker gammel.
– Han ble født 24. mai, om natta. Jeg kom inn i stallen først fire-fem timer etter at han var født, forteller Marion Klette.
Hun har drevet med store hester i mange år. Og til tross for at minihesten ikke kan brukes som ridehest, er hun fascinert av alt den kan brukes til. Etter hvert vil hun bruke «Trygve» i jobben sin innen rus og psykiatri.
– I USA brukes de som førerhester for blinde og svaksynte istedenfor hunder. Jeg har tenkt å ta han med til sykehjem og i behandling av rusmisbrukere og barn med spesielle behov.
Fluktinnstinket avlet bort
Forskning viser at miniatyrhester har positiv effekt på mennesker som sliter. De sprer glede og livskvalitet.
- Les også:
Årsaken er at hestenes fluktinstinkt er avlet bort, og at de derfor er spesielt egnet til å jobbe med mennesker.
– Minihestene er veldig medgjørlige. Men det er et faremoment her også. De er så søte og snille at noen kanskje tror de kan kjøpes i gave til barn og plasseres i garasjen eller hagen. Det er en fortsatt hest, og den trenger eiere som har kompetanse og forståelse for nettopp det.
Ute på enga løper «Trygve» i full galopp. Den lille kroppen utforsker omgivelsene, får en dose morsmelk fra mamma Shadow.
Ute på enga løper og hopper «Trygve». Her sammen med mamma Shadow.
Foto: Marion Klette– Jeg kjenner ei dame i Bergen som har to slike hester. Hun drar dem med overalt. De har til og med kjørt Fløibanen.
Hestene sprer mye glede, og den gleden ønsker hun å dele med andre.
– Alle som ser dem begynner å smile. Du får det godt inne i deg når du ser disse hestene. Min oppgave blir å gi dem et godt liv.
- Les også:
