– Staten motarbeider egne miljømål

NRK skrev i starten av uka om Henriktjønna Naturreservat i Nordland, hvor Statskog hugger i kalkskog – en naturtype som ofte inneholder mange rødlistede arter.

• Les bakgrunnen: – Statskog hugger ned verneverdig skog

Statskog uttalte i saken at de ikke ser på kalkskog som viktig nok til å ta spesielle hensyn. Nå reagerer Naturvernforbundet kraftig på uttalelsen, og mener dette vitner om stor kunnskapsløshet.

– Vi er sjokkerte, og hadde ikke ventet en slik uttalelse fra en offentlig utmarksforvalter. Dette vitner om en kunnskapsløshet uten like, fastslår Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Han mener det er oppsiktsvekkende at Statskog ikke har bedre kontroll over naturverdiene.

– Dette tyder på at Statskog, som offentlig forvalter av min og din skog, ikke har kunnskap om områdene de forvalter. Det er skuffende at de som en statlig organisasjon ikke går i fremste rekke som et forbilde, slik regjeringen har fastslått, sier han.

• Les også: Norge får kjeft fra hele verden for dårlig skogvern

– Motarbeider egne miljømål

Naturvernforbundet hevder Statskog aktivt arbeider for å få områder ut av verneplaner for å kunne drive kapitalrettet drift.

– Vi vet at det finnes verneverdier på Statskog sine arealer, som dessverre ikke blir sikret. I stedet registrerer vi at Statskog går inn og hugger i områder der de heller skulle gått inn for å sikre biologisk mangfold, fortsetter Håpnes.

Han trekker blant annet fram ordningen med frivillig vern, hvor private skogeiere får erstatning fra staten for å verne egne skogområder.

– Vi ser at Statskog krever like store økonomiske erstatninger som private skogeiere. Når Statskog verner skog, så burde det være deres bidrag til skogvernet. I stedet ser vi at staten betaler seg selv med penger som burde vært gitt andre aktører i skogvernsammenheng.

Han mener dette illustrerer splid i regjeringen, og at Statskog motarbeider de miljømålene som er fastsatt av Stortinget.

– Her sitter staten på den ene siden og ønsker å verne mer skog, samtidig som de delvis sitter og motarbeider skogvernet på den andre siden. Det er en merkelig praksis, mener han.

– Norge vil ikke nå miljømålene

Faglederen trekker også frem de internasjonale forpliktelsene som Norge har gjennom Konvensjon om biologisk mangfold, og at det er bred politisk enighet om å øke skogvernet i Norge.

Under tema «Strategic plan 2011-2020» finner man de 20 hovedmålene som Norge har ratifisert for å stanse tap av biologisk mangfold.

– Her har Norge sagt at 17 prosent av all representativ natur skal sikres for å unngå tap av biologisk mangfold, og her kommer skogvernet tungt inn fordi de fleste rødlistede artene vi har her i landet lever i skog. I dag har vi kun vernet 2,7 prosent, mens forskerne anbefaler minst ti prosent.

– Er det realistisk at Norge vil nå miljømålene innen 2020?

– Nei, det er ikke realistisk med dagens handlingsplaner, konkluderer han.

– Bremser skogvernet

Sigmund Hågvar er entomolog, dr.philos. og professor i natur- og miljøvern, og har fulgt skogvernet i Norge fra starten av.

– Fra tidlig 1900-tall frem til rundt 1950 var staten pionerer på skogvern ved å opprette de aller første skogsreservatene her i landet. Flere av disse hadde urskogspreg og noen er utvidet senere. Dette skyldes initiativ fra våkne enkeltpersoner. Så datidens Statskog skal ha skryt for å ha vært pioner i skogvernet, sier han.

Etter den tid mener professoren at Statskog har bremset vernet, og opplever myndighetene som slappe i forhold til denne problematikken.

– Statskog forvalter vår felles skog, og burde etter min mening vært pålagt et systematisk vern. Ordningen med frivillig vern burde derfor ikke gjelde Statskog, mener han.

– Oppfører seg som «småkonger»

Hågvar mener noe av problemet ligger hos mange lokale ledere.

– De har ofte oppført seg som «småkonger», og har nok følt at det har vært deres eiendom å forvalte. Jeg mener de derfor ikke har opptrådt slik de burde på vegne av fellesskapet og fremtiden.

Han trekker frem Lars Sponheims initiativ som et av de viktigste i historisk sammenheng for å få Statskog på banen i forhold til skogvern.

– Etter stortingsvalget i 2001 overtok Sponheim vervet som landbruksminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering. Sponheim beordret Statskog til å kartlegge verneverdig skog i sine områder, noe de gjennomførte noe motvillig.

Initiativet fra Sponheim medførte at en rekke verdifulle skoger ble registrert og vernet – mye av det like før Sponheim gav seg høsten 2005.

– Statskog har ikke selv tatt noe klart initiativ i forhold til skogvernet de siste årtier, men måtte presses av landbruksministeren. Nå er det på tide at Statskog viser frivillighet i forhold til skogvern på fellesskapets vegne, avslutter han.

– Følger alle retningslinjer

Jostein Saus er miljø- og kvalitetsansvarlig i Statskog og mener de følger alle retningslinjer og opptrer ansvarlig.

– Vi har den kunnskapen som trengs. Vi driver en bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene og kjenner oss ikke igjen i påstandene fra Naturvernforbundet, sier han.

Han poengterer at 12 prosent av det totale skogarealet til Statskog er omfattet av vern, at verneprosesser på statens grunn prioriteres og at det pågår kontinuerlige verneprosesser. Han mener derfor at de ikke bremser skogvernet i Norge.

– Det er viktig å få fram at det er departementet, med underliggende etater, som foretar vernevurderinger og beslutter hvilke områder som skal båndlegges ut ifra samfunnstjenlige behov. Vi i Statskog forholder seg lojalt til det de beslutter, forklarer han.

– Hva tenker dere om at lokale ledere blir omtalt som «småkonger»?

– Dette er en subjektiv mening som får stå for egen regning. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, fastslår han.

– Har nok kunnskap

Ekspedisjonssjef Pål Vidar Solli i Avdeling for skog- og ressurspolitikk hos Landbruks- og matdepartementet mener styringsinstruksen som Statskog forholder seg til i dag er god nok.

– Statskog, som enhver annen skogeier i Norge, må sørge for å drive et bærekraftig skogbruk i tråd med gjeldende lov og regelverk. Landbruks- og matdepartementet følger opp Statskog gjennom eierstyringen også på dette området.

Han understreker at Statskog selv må svare for hvilken kompetanse de benytter seg av innenfor sin virksomhet.

– Men generelt er vår vurdering at Statskog har relevant kompetanse på sine virksomhetsområder. I tillegg gjøres Miljødirektoratet kjent med de skogeiendommene Statskog selger før de legges ut for salg, for å kunne anvende disse til vern eller makeskifte knyttet til vern av private skogeiendommer.

– Staten betaler i praksis seg selv gjennom ordningen knyttet til frivillig vern. Er dette en god praksis?

– Foretaket skal ha erstatning på lik linje med andre private skogeiere, avslutter han.