– Statskog hugger ned verneverdig skog

Naturvernere raser etter at Statskog har åpnet for drift ved et naturreservat i Nordland. – Ikke bare hugger de ned verneverdig skog, men de risikerer samtidig å ødelegge sjeldne biotoper inne i selve reservatet, sier miljøkoordinator.

Henriktjønna Naturreservat

REAGERER: Forrige uke åpnet Statskog for drift ved Henriktjønna Naturreservat i Rana. Lokale miljøvernere reagerer, og frykter skogsarbeidet kan ødelegge viktige naturverdier.

Foto: Privat

Henriktjønna Naturreservat ligger om lag sju kilometer i luftlinje øst for Storforshei sentrum, øst for Ranelva i Dunderlandsdalen i Rana kommune. Området har deler av den nordligste stedegne granskogen som finnes i Norge, og er av myndighetene blitt vurdert som nasjonalt viktig.

Ifølge en rapport fra 2006 som ligger offentlig tilgjengelig på Internett, var det opprinnelige verneforslaget for naturreservatet på drøye 675 dekar – blant annet for å øke sannsynligheten for langsiktig overlevelse av flere rødlistede arter inne i selve kjerneområdet.

I det endelige vernevedtaket, som ble innfelt ved lov februar 2011, ble imidlertid kun kjerneområdet fredet – et område på totalt 397 dekar, selv om rapporten slår fast at sårbare biotoper også kan finnes i området rundt.

Sist uke iverksatte Statskog hogst like utenfor naturreservatet, med en buffersone på fire til fem meter. Nå reagerer lokale miljøvernere, som mener Statskog både hugger ned verneverdig skog og samtidig risikerer forringe verneverdien inne i selve reservatet ved å hugge så tett inntil grensene.

Henriktjønna Naturreservat

OPPRINNELIG VERNEFORSLAG: Det opprinnelige verneforslaget for naturreservatet var på drøye 675 dekar (merket med rødt). Det endelige vernevedtaket inkluderte primært kjerneområdet på 397 dekar (merket med oransje).

Foto: Skjermdump fra rapport / Biofokus.no

– Mangler økologisk kompetanse

En av disse er Benny Sætermo. Han er koordinator for Storfuglprosjektet i Rana, og har jobbet med miljø og naturforvaltning i snart 30 år.

– Bestanden av storfugl har i de senere tiår vært lav og synkende, og spesielt de siste årene har tallene vært helsvarte. Dette er dyr som trives i gammelskog, og som lever av frø, insekter og plantedeler. Det moderne skogbruket har langt på vei ødelagt dens naturlige habitat og bidratt til en betraktelig reduksjon i antall storfugl, forteller han.

Sætermo mener utviklingen er illustrerende for konsekvensene av moderne skogbruk når det ikke blir gjort nok mange økologiske vurderinger av dem som forvalter skogseiendommene.

– Dette dreier seg om skog som det tidligere ikke har vært nødvendig å verne fordi den ikke har hatt noen nytteverdi for skogbruket. De senere år har industrien imidlertid fått på plass ny teknologi som plutselig gjør skogen økonomisk interessant, og da ser vi at mye skog blir felt før man rekker å gjøre de riktige økologiske vurderingene. Noe denne saken er et veldig godt eksempel på, fortsetter han.

Sætermo har selv drevet skogbruk i landsdelen i sju år, og er opptatt av den økologiske måten og drive skogbruk på.

– Dette er ikke noe forsøk på miljøekstremisme. Jeg mener skogbruk er en viktig distriktsnæring, men mener samtidig at det er fullt mulig å drive storskalahogst på en bærekraftig måte. Dette er private skogeiere flinke til, men jeg opplever at staten, som egentlig burde vært et forbilde i slike saker, på mange måter driver en uforsvarlig drift som grenser til vandalisme.

Frykter for konsekvensene

Benny Sætermo

FRYKTER FOR VERNEVERDIEN: Fordi hogsten foregår med få meter margin til reservatsgrensene frykter Sætermo for at arbeidet kan forringe verneverdien inne i selve reservatet. Bildet er fra en tidligere sak.

Foto: Knut Rindahl

Det som er spesielt med området det nå felles skog på, er at vegetasjonen vokser på kalkrik grunn og dermed gir opphav til flere sjeldne biotoper, ifølge Sætermo.

– Både i og rundt naturreservatet vokser kalkgranskog, som er definert som verneverdig skog av tredje grad av myndighetene. Dette er skog vi bare har cirka en prosent igjen av i Norge. Det er derfor for meg helt uforståelig at staten kan hogge ned skog som er dokumentert av myndighetene som verneverdig skog, sier han.

Videre frykter Sætermo for konsekvensene skogsarbeidet kan få for verneverdien inne i selve naturreservatet når hoggingen skjer med få meter margin inn til reservatsgrensene.

– Et inngrep i randsonene til et verneområde kan være totalt ødeleggende for det som er verneverdien inne i selve verneområdet, blant annet grunnet den åpenbare faren for vindfellinger. Jeg opplever Statskog som både kunnskapsløse og arrogante når de gjør slike inngrep i den nordligste naturlige granskogen vi har i landet, fastslår han.

Henriktjønna Naturreservat

KALKSKOG: Både i og rundt naturreservatet vokser det kalkgranskog som er definert som verneverdig skog av myndighetene, forteller Sætermo. Her er en av skogsmaskinene i sving ved reservatet.

Foto: Privat

Svakt skogvern

Arnodd Håpnes

UNDERREPRESENTERT: Kalkskog generelt og kalkgranskog spesielt er underrepresentert i dagens verneplaner, forteller fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.

Foto: Naturvernforbundet

Fagleder i avdeling for naturmangfold i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, kjenner ikke detaljene i denne aktuelle saken, men forteller til NRK.no at skogvernet i Norge er svært svakt.

– Vi har bare vernet 2,7 prosent av den produktive skogen mens forskerne har anbefalt minst 10 prosent for å sikre overlevelse av alle artene i skogen.
Vi har derfor et gedigent etterslep. Skogvern er derfor viktig og må prioriteres av norske myndigheter i tiden fremover, mener han.

Han beskriver kalkgranskog som en sjelden og sårbar naturtype som er underrepresentert i dagens verneplaner.

– Derfor bør slike skogtyper i mye større grad sikres gjennom vern. Dette er en rødlistet naturtype som er veldig rik på plante- og dyrearter. Det er en helt spesiell flora og fauna i slike typer skoger, utdyper han.

Mener buffersonen bør være på flere timeter

Håpnes er også skeptisk til at Statskog opererer med lav buffersone, og bekrefter at det kan få store konsekvenser for det biologiske mangfoldet inne i selve vernesonen.

– Forskning viser at hogst inntil reservat vil kunne få påvirkning mange hundre meter innover i skogen som er vernet. Så i slike områder skal man utvise særskilt aktsomhet for å drive eventuell hogst.

Han mener det bør være flere timeter uten hogst i det hele tatt, og deretter en forsiktig plukkhogst på utsiden der igjen for å unngå forringelse av det området som er vernet.

– I verste fall kan hogstarbeid føre til en reduksjon av artsmangfoldet inne i naturreservatet. Dette vil kunne skape en svært negativ utvikling og redusere verneverdien til området, avslutter han.

Avviser kritikken

Skogsjef Monica Grindberg

AVVISER KRITIKKEN: Skogsjef Monica Grindberg mener de har ivaretatt alle miljøelementer. – Vi har merket av og skilt ut alle miljøelementer som grenser opp mot naturreservatet og kartlagt grensene for nøkkelbiotoper, sier hun.

Foto: Pressefoto / Fotokompaniet Namsos AS

Skogsjef Monica Grindberg avviser kritikken, og mener de har ivaretatt alle miljøelementer.

– Hogstområdet er utenfor verneområdet, og er frigitt for hogst. Vi har merket av, og skilt ut alle miljøelementer som grenser opp mot naturreservatet og kartlagt grensene for nøkkelbiotoper, sier hun.

Hun er ikke kjent med at det er kalkskog i området hvor det hugges på.

– Det stemmer at det er kalkrik grunn i det aktuelle området, men naturtype kalkskog er det ikke i området hvor vi hugger.

Hun understreker også at de driver etter miljøvennlige hogstmetoder.

– Vi hogger med lukkede hogstmetoder, som er kjent som en mer miljøvennlig hogstmetode. Dessuten har biologer slått fast at de vesentlige verdiene befinner seg innenfor reservatet. Og der skal vi jo ikke hugge, fastslår hun.

Sætermo påstår at Statskog mangler kompetanse innen økologi og biologi. Hva er din kommentar til det?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken om at vi mangler kunnskap i forhold til dette. I denne konkrete saken har vi hatt biologer på stedet som har konkludert med at det trygt kan drives skogdrift. I forhold til vårt produktive skogsareal, så er store deler av Staten sitt produktive skogsareal vernet. Jeg føler meg trygg på at Statskog ivaretar miljøet.

– Du er ikke redd for at arbeidet kan få konsekvenser for biotoper inne i vernesonen når dere hugger så nært grensene?

– Nei, absolutt ikke. Det er gjort en grundig kartlegging i forkant. Vi mener det ikke skal være noen grunn til å frykte at miljøelementer inne i reservatet går tapt, avslutter hun.

Overrasket

Når NRK ringer tilbake til Sætermo og forteller at Skogsjefen avviser at det befinner seg kalkgranskog i området rundt naturreservatet, blir han overrasket.

– Hva gjelder kalkgranskog er det enkelt forklart granskog som vokser på kalkgrunn. Der det vokser gran på kalkholdig berggrunn er det altså snakk om kalkgranskog. At det vokser granskog ved Henriktjønna er ingen uenige om. Og berggrunnsforholdene i området kan enkelt bekreftes ved hjelp av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) sine digitale berggrunnskart, sier han.

Henriktjønna Naturreservat bergarter

KALKRIK BERGGRUNN: NGUs digitale kart over berggrunnsforholdene i området er tilgjengelige via Internett, og viser at berggrunnen hovedsakelig består av dolomittmarmor (lyseblått) og kalkspatmarmor (hvitt) samt noe glimmerskifer/grafittglimmerskifer (grønt). Kalkskog vokser på nettopp kalkholdige bergarter som kalkstein, marmor og kalkskifer, forteller biologer NRK har vært i kontakt med.

Foto: Norges Geologiske Undersøkelse / Skjermdump

– Dreier seg sannsynligvis om kalkskog

Biolog Rein Midteng hos konsulentfirmaet Asplan Viak, som til daglig arbeider med blant annet skogregistreringer for Statskog og andre aktører rundt om i landet, kjenner til det aktuelle området det er snakk om.

– Det opprinnelige verneforslaget fra biologen som undersøkte området for noen år tilbake var vesentlig større enn det området som i dag er vernet. Området utenfor naturreservatet er derfor på samme måte som kjerneområdet en del av det nasjonalt verneverdige området, selv om det altså ikke er vernet ved lov, sier han.

Han viser til tidligere nevnte rapport fra 2006, hvor en biolog var i området og gjennomførte registreringer, og som siden dannet utgangspunkt for grensesettingene til naturreservatet.

– I rapporten skriver biologen blant annet at «Året var trolig mindre godt for fruktifisering av jordboende sopp». Kunnskapen om jordboende sopp har økt betraktelig siden disse registreringene ble gjort, og undersøkelser nettopp i sørlige deler av Helgeland har vist at slike skogtyper huser mange sjeldne arter, inkludert nye arter for landet og til og med nye arter for vitenskapen, sier han.

Han bekrefter videre Sætermos påstand om at kalkskog rett og slett er skog som vokser på kalkholdig grunn, og forteller at Nordland er det viktigste kalkfylket i Norge.

– Skog som vokser på kalkholdig grunn har høye PH-verdier og skaper gode livsforhold for flere sjeldne arter. I dette området består grunnen av både dolomittmarmor og kalkspatmarmor, som er blant de bergtypene som er rikest på kalk, avslutter han.

Rein Midteng

SANNSYNLIGVIS KALKSKOG: Skog som vokser på kalkholdig grunn har høye PH-verdier, noe som skaper gode livsforhold for sjeldne arter, sier biolog Roy Midteng.

Foto: Privat

– Ser ikke på kalkskog som viktig nok

Når NRK ringer tilbake til Skogsjefen for et tilsvar, blir vi henvist videre til skogkonsulent i Statskog, Halle Heggli.

Han bekrefter at det befinner seg kalkskog i området.

– Vi er kjent med at det er kalkrik grunn i området, sier han.

Er det da slik å forstå at dere ikke ser på kalkskog som en verneverdig naturtype?

– Vi ser ikke på den som viktig nok til å ta mer spesielle hensyn, sier han.

Heggli understreker at det er få områder som er like godt kartlagt som akkurat dette reservatet, og mener det allerede er lagt inn en buffersone i reservatet.

– Det ligger allerede en buffersone innenfor grensene til reservatet. Det er gjort en grundig kartlegging i forkant, sier han.

Er dere kjent med at området rundt kjerneområdet kan inneholde sjeldne biotoper?

Det skal være kartlagt. Vi har også gjennomført egne undersøkelser med folk som har ekstra biologisk kunnskap. Dessuten driver vi som sagt med lukket hogst, slik at en del av trærne blir stående igjen rundt reservatet. Så vi er ikke redde for å ødelegge naturverdier verken i eller rundt kjerneområdet, avslutter han.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt