Det mener i alle fall britiske forskere, som sammen med amerikanske kolleger har satt sammen en modell som estimerer de økonomiske konsekvensene av smeltende permafrost. Studien ble nylig publisert i Nature Climate Change.
– Denne studien gir et første estimat av ett aspekt ved klimaendringene som ikke har blitt adressert tidligere, sier Dr. Chris Hope ved Cambridge Judge Business School til NRK.
Han forteller at tallene er et globalt estimat, og at de bare føyer seg til de økonomiske skadene som allerede er spådd – et tall som er estimert til 300 billioner dollar.
– Studien bekrefter bare at tining av permafrost er en svært alvorlig sak, fastslår Hope.
– Kan føre til tap av landbruksområder
Permafrost er jordsmonn med is som ikke smelter i løpet av sommeren, men som forblir fryst hele året gjennom. I Norge er det typisk permafrost i høyfjellet og på Svalbard.
Når områdene i og rundt Arktis blir varmere, smelter permafrosten, noe som vil kunne frigi flere store mengder metan og karbondioksid. Ifølge studien holdes 1700 gigatonn karbon fanget i permafrosten per i dag.
Etter hvert som drivhusgassene frigjøres, vil de økonomiske virkningene blant annet merkes gjennom tap av landbruksområder, økt fare for flom og mer ekstremvær, hevder forskerne.
– Nødvendig med øyeblikkelig handling
Hope mener slike kostnadsberegninger er nyttige fordi de kan hjelpe politikere og andre til å foreta bedre og mer kunnskapsbaserte beslutninger.
Han tror at dersom man får på plass en aggressiv strategi som reduserer klimagassutslippene fra permafrosten, kan de økonomiske effektene reduseres med så mye som 85 prosent.
– Disse resultatene viser hvor viktig det er med øyeblikkelig handling for å bremse smeltingen og minimere utslippene, sier han, og bemerker at anslagene i studien baserer seg på et «business as usual»-scenario.
– Veier blir ubrukelige
Økonom Solveig Glomsrød ved CICERO Senter for klimaforskning har ikke studert rapporten og modellen bak, men basert på et førsteinntrykk, tror hun kostnadene vil være høye.
– Smeltende permafrost har allerede begynt å skape problemer for transport av mineraler, som er avhengige av isveier som nå blir ubrukelige. Gruvedrift er en viktig pilar i den økonomiske aktiviteten i Arktis. Bygninger og andre installasjoner kan bli verdiløse, eller kreve store investeringer i vedlikehold.
Det er også mulig at rørtransport av olje og gass over land blir berørt, legger hun til.
– At mineraler hindres i å nå ut til verdensmarkedet er kanskje det som slår sterkest ut her, bemerker Glomsrød.