Ni måneder etter at bussjåfør Audun Bøland ble knivdrept av en asylsøker på Valdresekspressen i 2003 fikk daværende samferdselsminister Torild Skogsholm (V) en bredt anlagt rapport om sikkerhet i kollektivtrafikken.
Ikke systematikk
– Rapporten kom med mange gode råd. Men verken departementet eller noen andre har holdt i tømmene og sett til at rådene systematisk ble fulgt opp, sier administrasjonssjef Geir Anthonsen i Yrkestrafikkforbundet til NTB.
Han understreker at de to kapringene og knivdrapene som Valdresekspressen har opplevd er ekstremhendelser som det er vanskelig å forhindre.
– Det er en situasjon som er vanskelig å forsikre seg mot. Men god kommunikasjon er viktig. Firmaet som er rammet er blant de beste i bransjen og mer enn mange andre oppmerksomme på problemstillingen, sier Anthonsen.
Ifølge Yrkestrafikkforbundet er det mange som ønsker å bedre sikkerheten for sjåførene, men oppfølgingen av tiltakene blir stykkevis og delt.
– De som kan følge opp er de som styrer kollektivtrafikken. Sikkerheten må være en del av oppdraget når man legger trafikk ut på anbud, sier Anthonsen.
Handler om pris
Det største hinderet er imidlertid økonomien. Busstrafikk i Norge i dag handler mest om hvem som kan levere det billigste anbudet til offentlig oppdragsiver.
– De vil helt sikkert aldri innrømme at de ikke ser på sikkerhet. Men det er pris, pris og pris som er det avgjørende. Hva med opplæring og oppfølgingen av de ansatte i slike prosesser. Eneste måten å få fulgt opp dette på er at fylkeskommunene og oppdragsgiverne følger opp og ser til at de gode tiltakene blir en del av betingelsene for å få lov til å kjøre. De må også sørge for rapportering av at tiltakene gjennomføres, sier Anthonsen.