– Nødpeilesenderen kan ha blitt knust

Så langt har det ikke vært fanget opp signaler fra nødpeilesenderen på Hercules-flyet som er savnet i Kebnekaise–Sveriges høyeste fjell på 2.100 meter.

– Vi hadde svært gjerne sett at vi hadde mottatt nødsignalene. Det hadde gjort det mye enklere å finne flyet. Men det er ikke helt uvanlig at man kan få en situasjon hvor nødsignalene enten ikke er sendes eller er vanskelig å fange opp, sier oberst Pål Bjørnar Alfheim, som er sjef for luftsystemer i Luftforsvaret til NRK.no.

Løses ut ved store krefter

Nødpeilesenderne er bygd for utløses ved kraftig gravitasjonsbelastning som en krasj eller plutselig strømbrudd.

– Nødpeilesenderen følger gravitasjonskreftene. Når grenseverdiene overskrides, vil de begynne å sende nødsignaler.

Området det letes i er det samme hvor man fikk den siste radarobservasjonen med det norske militærflyet med fem offiserer om bord. Letemannskapene har ingen andre indikasjoner eller signaler fra nødpeilesenderen som er montert bak på flyet.

– Det er for tidlig å spekulere i hva som har skjedd med nødpeilesenderen. Det er en rekke forhold som kan spille inn. Utstyret i seg selv kan feilfunksjonere. Senderen kan ha kommet i en slik posisjon at de ikke har sikt til mottakeren. I en slik situasjon når ikke signalene fram, sier Alfheim.

Men Forsvaret har flere teorier på hvorfor nødpeilesenderen på Hercules-flyet ikke ble utløst.

– Vi kan ikke utelukke at nødpeilesenderen kan ha blitt ødelagt i styrten.

– Kan den ha blitt knust?

– Alt kan knuses bare sammenstøtet er kraftig nok. Nødpeilesenderen er bygget og konstruert for å motstå store krefter. Men dersom disse overskrides, vil utstyret kunne ødelegges, sier Alfheim.

• Les også:–Det er svært vanskelige forhold
• Les også: Britisk superfly på vei til Sverige
• Les også: Bare fem til ti meters sikt i søkeområdet

Sårbare antenner

Ifølge Forsvaret er senderens svakeste punkt de to antennene. Senderen har to antenner som er montert bak på flyet.

– Disse kan ha blitt skadet, sier Alfheim.

Han peker også på de høye fjellene i leteområdet.

– Senderen kan være slått ut av satellittskygge. Utstyret kan ha kommet i en slik posisjon at de ikke har sikt til mottakeren. I en slik situasjon når ikke signalene fram, sier Alfheim

• Les også: Dette er de savnede offiserene

Nødpeilesenderen sender signaler på følgende frekvenser: 121,5 MHz og 406 MHz. Dette er internasjonale frekvenser som brukes som nødsignal også i sivil luftfart. På sistnevnte frekvens er levetiden til nødpeilesenderen 24 timer i minus 20 grader.

Det er sju minusgrader i leteområdet, og det ville kunne øke sendetiden noe for nødsignalene.

Det nyeste flyet

Flyet det letes etter, er av typen C-130J Hercules og ble døpt «Siv» 17. august 2010. Dette var det siste av de fire nyinnkjøpte Hercules-flyene Forsvaret fikk levert.

– De nye flyene er en ny og forbedret utgave av de gamle. Det savnede flyet har deltatt både i Afghanistan og i Libya-operasjonen. Her gjorde flyet en kjempejobb, opplyser Alfheim.

Flyet og nødpeilesenderen sjekkes rutinemessig, og det har ifølge Forsvaret ikke vært registret uregelmessigheter verken med flyet eller nødpeilesenderen.

Konstruert for å tåle havari og strømbrudd

Nødpeilesenderen om bord i Hercules-flyet er en Artec 406. Dette er en standard sender som brukes både i sivil og militær luftfart. Senderen fulgte med da flyet ble kjøpt for tre år siden.

– Denne senderen er i bruk i både sivil og militær luftfart. US Airforce bruker også dette utstyret, sier sjefen for luftsystemer i Luftforsvaret.

Det savnede Hercules-flyet deltok i den internasjonale militærøvelsen «Cold Response» og tok av fra Evenes lufthavn klokken 14.30 torsdag. Flyet skulle til Kiruna i Sverige for å hente personell, men ble borte for flygekontrollen klokken 14.53 torsdag, før det nådde fram til Kiruna lufthavn.