Geir Lundestad. Professoren, som i en årrekke har ledet «Det Norske Nobelinstitutt», er klar for å trekke seg tilbake. Men først skal bare årets pris deles ut. Skjønt, helt tilbaketrukket blir han ikke.
– Jeg har flere prosjekter på lur. Blant annet har jeg et par bøker jeg skal skrive. Jeg er god til det. Sitte på baken å skrive, sier han.
Prisvinnere
Han har fulgt nobelprisvinnerne tett siden han begynte som direktør for Nobelinstituttet.
– Det er nok det jeg husker best. Alle de personlige møtene med prisvinnerne. Jeg har fulgt dem tett, og har stått bak utredningsarbeidet bak samtlige nominerte til prisen.
Og det er ikke akkurat en liten jobb. I år var det 278 forslag på kandidater. Men jobben har blitt enklere opp gjennom årene.
– Takket være internett blir jobben enkel, men i 1990 var det vanskeligere. Det var færre forslag, og mange av språkene forslagene kom inn på behersket jeg ikke.
Dialekt
Lundestad er blant annet nominert på grunn av at han har holdt på dialekten.
– Det er mange som beskylder meg for at jeg knoter når jeg snakker. Og ja, det gjør jeg. Jeg har bodd halve livet mitt i Oslo, og det er klart dialekten mi blir påvirket, sier han.
Og valget om å beholde dialekten gjorde han tidlig, selv om det ikke var et enkelt valg.
– Da jeg begynte å studere i 1964 var det flere nordlendinger som gikk over til østnorsk. Og jeg grublet er par uker over hva jeg skulle gjøre. Men bestemte meg ganske raskt for å snakke nordnorsk. Det er mitt språk og dialekt, sier han.
Han fikk også en del reaksjoner da han tok over Nobelinstituttet.
– Det var mange som var kritisk til at det var en som snakka dialekt som skulle lede nobelinstituttet. Men, de har fått tid til å venne seg til det, ler han.
Prosjekter
Lundestad har stått bak en rekke prosjekter, og han er mannen bak Nobels Fredssenter i Oslo. Han har vært styreformann fra dag én. Det samme gjelder for Nobelkonserten.
I tillegg kan han takkes for å ha bygd opp en egen forskningsavdeling på Nobelinstituttet, hvor internasjonale toppforskere gjester instituttet i vårsemesteret.
– Dette er tre ting jeg er veldig stolt av, sier han.
Og han ble overrasket over hvor raskt det gikk å få klarsignal.
– Jeg la fram et notat med mine ideer i mitt første møte. Og debatten glemmer jeg aldri. Egil Aarvik (KrF) var komitéleder, og han refererte til notatet og sa at det inneholdt mye bra. Og hans forslag var at det skulle gjennomføres. Det var hele debatten. Og jeg konkluderte raskt med at dette var en plass jeg kom til å trives.
Ydmyk
Lundestad tror ikke at han blir «Årets Nordlending 2014».
– Man blir overveldet og ydmyk over nominasjonen. Men jeg har ingen store forventninger. Slike priser pleier å gå til sportshelter eller til noen mer ordinære personer som har hatt store utfordringer i hverdagslivet, sier han.
En handlingens mann
Geir Lundestad har realisert mye i sin tid som direktør for Det Norske Nobelinstitutt. Nå går han inn i pensjonistenes rekker.
