Mobilrapporten kom aldri frem – vil vurdere gjenopptakelse

Wilhelm Mohr, som ledet Flyhavarikommisjonen i 1988, sier han er helt ukjent med at det var en kraftig mobiltelefon i cockpit på flyvningen som endte i fjellveggen på Torghatten en maikveld for 25 år siden.

Kommisjonsmedlemmene ble tilkalt kort tid etter at flyet forsvant fra radaren i tårnet på Brønnøysund like før kl 20.30, 6. mai 1988. Denne kvelden var det tåke og lavt skydekke, men ellers greit flyvær.

I timene etter gikk ulykkens gru opp for redningsmannskapene, som fant vrakrester spredt utover et stort område i den bratte fjellsiden. 36 mennesker omkom.

Les: 25 år siden Torghatten-ulykken
Les: Torghatten-ulykken time for time

Meldte fra om mobiltelefon

Allerede samme kveld som ulykken skjedde meldte den pensjonerte politioverbetjenten Arnfinn Grydeland fra til Hovedredningssentralen i Bodø om at det var en mobiltelefon om bord i ulykkesflyet. Han hadde sett den med egne øyne.

Grydeland var passasjer på flyet på strekningen Værnes – Namsos, men gikk av der før flyet fortsatt mot Brønnøysund.

Han var lensmannsførstebetjent på Vikna lensmannskontor, og sendte to rapporter om sine observasjoner til Hovedredningssentralen i Bodø.

Har aldri lest rapporten

Rapporten om denne telefonen kom imidlertid aldri Flyhavarikommisjonen i hende, så langt Mohr minnes.

– Hvis vi hadde fått tips om at en mobiltelefon kunne hatt innvirkning på navigasjonen, hadde vi selvsagt måttet undersøke det, sier Mohr.

Fra mai 1988 og fram til havarirapporten ble levert i august året etter, gikk Mohr og de tre andre i Flyhavarikommisjonen gjennom alt tilgjengelig materiell om ulykken.

De gikk gjennom det som kom fram gjennom politietterforskningen, vitneobservasjoner, opptak av taleregistrator («cockpit voice recorder») i flyet og ferdskriveren. Men Grydelands rapport har Mohr aldri lest.

Uforklarlige feil

Mohr forteller at kommisjonen brukte mye tid og krefter på å sette seg inn i selskapets rutiner for flysikkerhet og vedlikehold.

De snakket med en rekke ansatte for å få oversikt over kommunikasjonsmønstre og praksis som kunne utfylle de nedskrevne rutinene, og forklare hvordan de fatalene feilene kunne skje.

Konklusjonen den gang var at årsaken til krasjen rent faktisk var at LN-WFN startet nedstigningen og innflyvningen til Brønnøysund fire nautiske mil for tidlig, og at det dermed ikke hadde nok høyde til å passere over fjellet Torghatten sør for flyplassen.

Forstyrret av passasjer

Kommisjsonen konkluderte med at årsaken til kræsjet var at flygerne begikk en rekke småfeil som til sammen førte til at de feilbedømte avstanden til flyplassen.

En av faktorene var at kapteinen ble forstyrret av en passasjer som satt på et klappsete inne i førerkabinen mellom kapteinen og annenflyger (styrmann).

Det ble ikke funnet tekniske feil eller andre faktorer som kunne forklare pilotenes feilvurderinger.

Ingen husker mobiltipset

Arnstein Øverkil, som da var politimester i Asker og Bærum, satt også i Flyhavarikommisjonen i denne perioden, men heller ikke han kan minnes noe mobiltips.

En slik rapport som den Grydeland leverte til Hovedredningssentralen i Bodø, ville naturlig inngå i dokumentene som kommisjonen fikk.

– Det er klart at vi ville undersøkt dette nærmere dersom det hadde kommet oss for øre. Det høres rett og slett litt mystisk ut at disse rapportene har kommet bort, sier han.

• Last ned og les hele havarirapporten her.

Sekretær for kommisjonen i denne perioden var Ragnar Rygnestad. Han ledet sekretariatet i tolv år under Mohr, før han selv overtok ledelsen i 1989 da Mohr gikk av. I dag er Rygnestad 82 år.

Rygnestad kan heller ikke huske Grydelands rapport, men sier at det ikke er lett å huske alle detaljer i ulykken etter 25 år.

Vil vurdere gjenopptakelse

Havarikommisjonens sekretariat for luftfart ledes nå av Kåre Halvorsen.

Han opplyser at all gammel dokumentasjon er oversendt til Riksarkivet, og har derfor ingen opplysninger om mobiltipset.

– Dersom det er ny og vesentlig informasjon, kan det være grunnlag for å se hvilken betydning informasjonen har for saken, sier Halvorsen.

– Vi vil undersøke hva som ligger i Riksarkivet og ha samtaler med tidligere medlemmer for å se om dette er ny informasjon eller ikke, sier han.

Etter det vil kommisjonen vurdere om det er grunnlag for å gjenoppta saken.

I Riksarkivets hvelv står det fem esker med politidokumenter fra Torghatt-ulykken.

Hvis Grydelands rapporter befinner seg der, er det en hemmelighet som i utgangspunktet er taushetsbelagt i 60 år, frem til 2048.