Bakgrunnen for Nysteruds advarsel er at ordningen med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) etter hans mening nå er i ferd med å begynne å virke, og at sykefraværet i industrien er på vei ned.
I Nordland er 336 bedrifter med til sammen 39 125 ansatte med i IA-ordningen.
IA-avtalen mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringen forutsetter at sykefraværet skal gå ned med 20 prosent i forhold til 2001. Til nå er man langt unna denne målsettingen, men Nysterud mener at trenden med økende sykefravær er i ferd med å snu.
- Innenfor NHO-fellesskapet synes jeg det er et stort engasjement, særlig nå når vi kan dokumentere at sykefraværet går ned. Derfor må vi fortsette arbeidet med IA-avtalen. La oss videreføre avtalen ut hele perioden fram til 2005, sier han.
Penger å spare
Mens sykefraværet fortsatte å øke til og med fjerde kvartal i fjor samlet sett, konstaterer Nysterud at fraværet gikk ned i TBLs IA-bedrifter. Det samme gjelder for prosessindustribedrifter organisert i Prosessindustriens Landsforening (PIL). I statsbudsjettet er sykefraværet i bedrifter og virksomheter anslått å koste rundt 50 milliarder kroner. Av dette belastes vel halvparten staten.
- Når sykefraværet går ned, er det store penger å tjene for både bedrifter og samfunnet. Klarer vi å redusere et sykefravær på 8 prosent med 1 prosentpoeng, reduseres samfunnets kostnader med seks milliarder kroner. Dette er store beløp, konstaterer TBL-sjefen.
Han er spent på hvor stort sykefraværet vil være når statistikken for første kvartal i år kommer senere i måneden. Etter at statistikken for annet kvartal i år er lagt fram 20. september, vil det partssammensatte evalueringsutvalget vurdere avtalen. Konklusjonene kommer i oktober. Nysterud oppfordrer partene til å være tålmodige. Han viser til at den første avtalen ikke ble undertegnet før i oktober 2001 og at alle virkemidlene i ordningen ikke var klare før i juli i fjor.
- Å få færre utstøtt fra arbeidslivet er en langvarig prosess, sier han.
Møysommelig arbeid
IA-ansvarlig i TBL er Pernille Vogt. Hun kan fortelle om et møysommelig arbeid for å få bedriftene med. Frykten for at retten til å skrive egenmeldinger for åtte dager uten legebesøk skulle føre til økt skoft er imidlertid gjort til skamme.
- Antallet egenmeldinger har økt, men samtidig er sykefraværet gått ned, sier Vogt.
Vogt er ansvarlig for nettverksbyggingen der bedriftene som er med må ta på seg flere forpliktelser i arbeidet med å få ned sykefraværet. Hun kan legge fram eksempler på at arbeidet nytter. Ved Kværneland i Stavanger er sykefraværet redusert med 13 prosent det siste året. Aker Yards (Brattvåg og Søviknes verft) har klart å redusere fraværet med 36 prosent over tre år. Ved Kongsberg Automotive gikk fraværet ned 30 prosent fra 2001 til 2002. I Bjørge Prosjekt har bruken av egenmeldinger økt med over 100 prosent det siste året, mens det totale sykefraværet gikk ned med 16 prosent i den samme perioden. I alt har 242 TBL-bedrifter med rundt 30.000 arbeidstakere tegnet IA-avtale. Stikkord i arbeidet med å få ned sykefraværet er bedre rutiner, økt kompetanse blant linjeledere og vektlegging av dialog mellom leder og ansatt.
Eldre arbeidstakere
Nysterud legger også vekt på betydningen av å få eldre arbeidstakere til å være lengre i arbeidslivet enn i dag.
- Selv om høy ledighet er hovedproblemet i dag, vil dårlig tilgang på arbeidskraft bli det største problemet om noen år, sier han.
Han sier at IA-avtalen kan være med på å tilpasse arbeidsplassene bedre til eldre arbeidstakere.
- Bedriftsøkonomisk vil det også være lønnsomt på sikt fordi mangel på arbeidskraft vil være med på å presse lønningene opp. Men det gjelder for bedriftene å gripe fatt i saken før aktuelle arbeidstakere skal gå av med pensjon. For å få dette til må prosessen starte tidligere, kanskje allerede mens de ansatte er i 45-50 årsalderen, sier Karl Nysterud.
Ikke mer penger
Regjeringen har brukt opp pengene som over statsbudsjettet var satt av til å hjelpe bedrifter som jobber aktivt med å få ned sykefraværet. Men sosialminister Ingjerd Schou (H) avviser at arbeidet med et inkluderende arbeidsliv stopper opp av den grunn. De over 4.300 bedriftene som er med i avtalen om et inkluderende arbeidsliv kan søke regjeringen om tilretteleggingstilskudd for tiltak overfor ansatte med redusert arbeidsevne.
I 2002 ble ikke midlene som var satt av til dette, brukt opp. I år har ordningen vist seg å være mer populær. De 104 millioner kronene som var satt av på statsbudsjettet er borte allerede, melder NRK.
- Det var ille lite, for å si det på østfoldsk. Men det er jo svært gledelig at bedriftene har fått øynene opp for denne ordningen, sier sosialminister Ingjerd Schou (H) til NTB.
Hun understreker at regjeringen skal holde sin del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv.
- Et samarbeid mellom Aetat og trygdekontorene gjør det mulig å bruke midler til yrkesrettet attføring til dette formålet. Samtidig må vi se på ulike løsninger til hvordan tilretteleggingstilskuddet i seg selv kan videreføres. Dette får vi komme tilbake til, sier Schou.
Sosialministeren utelukker ikke at det kan bli aktuelt å be Stortinget om mer penger til tiltak mot sykefravær utover høsten. Regjeringen har satt som mål å få ned sykefraværet med 20 prosent innen 2005.