Nilsen viser til årets Lofotfiske som har vært bedre enn på lenge, og til det gode torskefisket på kysten av Nord-Trøndelag.
- Det gode innsiget av gytemoden torsk i år, viser at forskerne ikke har skikkelig grep på sin beregninger, og det bør gi grunnlag for større torskekvoter, mener Nilsen.
Kritisk til metoden
- Vi må spørre oss hva det er som gjør at fiskerne og forskerne ikke ser det samme i havet. Jeg stiller meg kritisk til forskernes metode, og det spørs om det ikke er bedre å beregne bestanden av norsk-arktisk torsk når den kommer inn til kysten enn når den er spredt ute på det åpne havet, sier Nilsen.
Fiskarlagslederen mener at forskerne også bommet i 1990 da innsiget av gytemoden torsk var svært godt og langt større enn forskerne hadde forutsagt.
- Det samme skjedde i 1972, sier Nilsen som mener at fiskerne må få bedre gehør for sine observasjoner hos forskerne og politikerne.
Blir ikke trodd
- Fiskerne sliter og mange av dem frykter konkurs. Problemet vårt er at vi ikke blir trodd. Verken forskerne eller politikerne vil høre på oss og forskjellige miljøorganisasjoner er med på å svartmale bildet av torskebestanden, sier Nilsen.
- Jeg har sagt at Norges Fiskarlag bør ansette et par havforskerne som kan kontrollere det havforskerne i Bergen driver med. I hvert fall må vi sette oss ned sammen med forskerne for å finne fram til en løsning på saken, sier Nilsen.
Ikke nytt
- Det er ikke noe nytt at fiskerne krever større torskekvoter, sier forskningsdirektør Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Bjordal står fast ved forskernes kvoteanbefalinger, og mener at de har gitt grunnlag for at bestandsutviklingen av den norsk-arktiske torsken når ser ut til å ta en gunstig vei. Men han understreker at myndighetene de siste årene har gitt etter for fiskernes krav og fastsatt større kvoter enn det forskerne har tilrådd.
Spådde godt fiske
- Dette har ført til at bestandsveksten for torsken har vært svakere enn den ville ha vært dersom våre anbefalinger hadde vært fulgt, sier Bjordal.
Han ser positivt på at den norsk-russiske fiskerikommisjonen i fjor høst la seg på en føre var-linje og vedtok en langsiktig strategi for oppbygging av den norsk-arktiske torskebestanden. Bjordal avviser at forskerne har tatt feil av årets torskeinnsig i Lofoten.
- Vi forutså et godt Lofot-fiske i år, og grunnlaget for forutsigelsen var gode årsklasser av gytemoden torsk i 6-8-årsalderen, sier Bjordal.
De nylig framlagte resultatene av et forskningstokt for å kartlegge bestanden av ungtorsk, er også bedre enn forskerne trodd på forhånd.
- Målinger bekrefter at vi har en brukbar årgang fra fjorårets gyting på gang, sier forskningsdirektøren.
Mindre dødelighet på 2-, 3- og 4-åringene gjør at også disse årgangene er større enn forventet.
- Men vi må huske på at disse årgangene er svake, sier Bjordal som foreløpig ikke vil lokkes til å si noe om de endrede bestandsestimatene vil resultere i at forskerne kommer til å anbefale større kvoter.
Først skal årets Lofot-tokt avsluttes for å kunne anslå hvor mye torsk det var i årets innsig.
- De endelige bestandsestimatene blir lagt fram til sommeren, opplyser Bjordal.