Også svenskene synder mot Nobel

Det er ikke bare den norske Nobelkomiteen som tøyer forståelsen av Nobels testamente når den velger vinner av årets fredspris. Også det svenske Akademiet, som deler ut litteraturprisen, synder mot ordlyden.

Mario Vargas Llosa

Mario Vargas Llosa var fjorårets vinner av Nobels litteraturpris, en tildeling mange anerkjente.

Foto: JANERIK HENRIKSSON / Afp

Svenske medier har igjen plukket opp kritikken mot den norske Nobelkomiteen, for at den går utover mandatet som ligger i Nobels testamente.

Nå er det det juristen Henning Isoz, som var med og forfattet den svenske stiftelsesloven i 1996, som mener at styret i den svenske Nobelstiftelsen må godkjenne de utplukkede vinnerne i de ulike nobelkategoriene fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred.

Isoz mener styret i stiftelsen har plikt til å kontrollere at vinnerne er i overensstemmelse med kriteriene i Nobels testamente.

Hensikten er å holde den norske nobelkomiteen i øra. Komiteen beskyldes for å ha forlatt intensjonene i Nobels testamente når de plukker ut hvem som skal få verdens mest prestisjefulle fredspris.

I Nobels testamente heter det:

...som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser...

Kritikere hevder at svært mange fredspriser, spesielt i nyere tid, ikke er i overenstemmelse med verken ordlyden eller intensjonen.

Men det er ikke bare den norske Nobelkomiteen som har fjernet seg fra den direkte tolkningen.

Også det svenske Akademiet, som står for utdelingen av Nobels litteraturpris, har «modernisert» seg.

I likhet med fredsprisen regnes litteraturprisen som den ultimate heder for den utvalgte på feltet.

Om litteraturprisen står det i testamentet:

...som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning...

Trenger ny tolkning

– Formuleringen i testamentet viser til et foreldet litteratursyn. Det er en snever betegnelse, som det ville være rart å dele ut prisen etter i dag, sier kulturjournalist hos NRK, Marta Norheim.

Albert Camus

Den litterære formen til Albert Camus, som vant litteraturprisen i 1957, tilfredstiller neppe ordlyden i Nobels testamente.

Foto: - / AFP
Elfriede Jelinek

Det gjør heller ikke Elfriede Jelinek, ifølge NRKs litteraturkritiker.

Foto: RUDI BLAHA / AP

Hun mener at litteraturprisen de første årene ble utdelt etter Nobels formulering. Men etter andre verdenskrig ser man at komiteen beveger seg bort fra det Nobel beskriver som «idealisk riktning».

Norheim nevner blant annet Albert Camus fra Frankrike, som vant prisen i 1957 og spanske Camilo José Cela som fik prisen i 1989 som eksempler på forfattere som ikke helt passer inn i Nobels definisjon.

– Med Cela i 1989, kan man si at vi definitivt har sluttet å dele ut pris til idealistisk litteratur, sier Norheim.

Hun trekker spesielt fram Cela og østerrikske Elfriede Jelinek, som mottok prisen i 2004, som forfattere som klart bryter med Nobels formulering i testamentet.

Vinnere av Nobels litteraturpris siden 1989:
(Artikkelen fortsetter under tabellen.)

Vinnere av Nobels litteraturpris siden 1989

År

Vinner

Land

Begrunnelse

1989

Camilo José Ceka

Spania

«...for en rik og intensiv prosakunst, som med behersket medfølelse viser en utfordrende visjon av menneskets sårbarhet...»

1990

Octavio Paz

Mexico

«...for en lidenskapelig diktning med vide horisonter, preget av sanselig intelligens og humanistisk integritet...»

1991

Nadine Gordimer

Sør-Afrika 

«...som gjennom storartet episk diktning har – med Alfred Nobels ord – gjort menneskeheten den største nytte...»

1992

Derek Walcott

Saint Lucia

«...for en diktning med stor lyskraft, båret av en historisk visjon som har vokst ut av et flerkulturell engasjement...»

1993

Toni Morrison

USA

«...som gjennom en roman kunst preget av visjonær kraft og poetisk preg levendegjør et viktig aspekt av amerikansk virkelighet...»

1994

 Ôe Kenzaburo

 Japan

«...som med poetisk kraft skaper en imaginær verden hvor liv og myte kondenserer til et rystende bilde av menneskets situasjon i nåtiden...»

1995 

Seamus Heaney

Irland

«...for en forfatter av lyrisk skjønnhet og etisk dybde, som fremhever hverdangens mirakler og den levende fortiden...»

1996

Wislawa Szymborska

Polen

«...for en poesi som med ironisk presisjon lar de historiske og biologiske sammenheng tre frem i fragmenter av menneskelig virkelighet...»

1997

Dario Fo

Italia

«...som emulerer narrer av middelalderen i piskende myndighet og opprettholder verdigheten til underkuede...»

1998

José Saramago

Portugal 

«...som med lignelser oppholdt av fantasi, medfølelse og ironi stadig på nytt gjør en unnvikende virkelighet begripelig...»

1999

Günter Grass

 Tyskland

«...for å i muntert svarte fabler ha tegnet historiens glemte ansikter...»

2000

Gao Xingjian

Frankrike 

«...for et verk av universell gyldighet, bitter innsikt og språklig oppfinnsomhet, som har åpnet nye veier for kinesisk romankunst og dramatikk...»

2001

V.S. Naipaul

Storbritannia

«...for å ha forent lydhøre fortellinger og uforgjengelig observasjon i verk som dømmer os til å se den bortgjømte historiens nærvær...»

2002

Imre Kertész

 Ungarn

«...for skriving som opprettholder den skjøre erfaringen til den enkelte mot de barbariske vilkårlighene i historien...»

2003

J.M. Coetzee

Sør-Afrika

«...som i utallige forkledninger skildrer utenforståendes overraskende delaktighet...»

2004

Elfriede Jelinek

Østerrike

«...for sin musikalske strøm av stemmer og motstemmer i romaner og skuespill som med ekstraordinær språklig lidenskap blottlegger de sosiale klisjéenes absurditet og tvingende kraft...»

2005

Harold Pinter

Storbritannia

«...som i sine skuespill avdekker stupet i hverdagspraten og bryter seg inn i undertrykkelsens lukkede rom...»

2006

Orhan Pamuk

Tyrkia

«...som på søken etter sitt hjemsteds melankolske sjel har funnet nye symboler for kulturenes strid og sammenfletting...»

2007

Doris Lessing

Storbritannia 

«...den kvinnelige erfaringens epiker, som med skepsis, hete og visjonær kraft har utsatt en splittet sivilisasjon for gransking...»

2008

J.M.G. Le Clézio

Frankrike/
Mauritius

«...oppbruddets, det poetiske eventyrets og den sinnlige ekstasens forfatter, utforsker av en menneskelighet utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen...»

2009

Herta Müller

Tyskland

«...som med poesiens fortetting og prosaens saklighet tegner bostedsløshetens landskap...»

21010

Mario Vargas Llosa

Peru/Spania

«...for hans kartlegging av maktens strukturer og knivskarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag...»

2011

Tomas Tranströmer

Sverige

«...gjennom sine fortettete og gjennomlyste bilder gir han leseren ny tilgang til det virkelige...»

 

 

 

 Kilde: Wikipedia

Bjørnson foran Ibsen

Med idealistisk retning menes litteratur som formidler positive verdier. Det er bøker som får leseren til å ønske å handle i takt med budskapet, ifølge NRKs litteraturanmelder.

– Det kan være en av grunnene til at Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen, men ikke Henrik Ibsen.

Marta Norheim

Marta Norheim.

Foto: Ole Kaland / NRK

– I ettertid er det enighet om at Ibsen var en større forfatter, sier Norheim.

Foruten Bjørnson, som ble tildelt prisen i 1903, har to andre nordmenn også mottatt den, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Litteratur i utvikling

Forfatter og forlegger Halfdan Freihow mener det er naturlig at tildelingene endrer seg i takt med tiden.

– Hvordan man skal tolke formuleringen til Nobel avhenger av hva man definerer som «idealistisk retning». I motsetning til fredsprisen er det mer åpent for tolkning her, sier Freihow.

Han mener at vi i dag forbinder begrepet idealistisk litteratur med noe naivt og politisert, og at det ikke er en litteratur som settes høyt.

– Skulle man holdt seg til den tolkningen som ble brukt rundt 1900, ville litteraturprisens historie sett veldig annerledes ut. Tomas Tranströmer som vant prisen i fjor, kan jo ikke akkurat sammenlignes med Bjørnson, sier Freihow.

Han tror ikke at snevre tolkninger av prisens statutter vil hjelpe, siden det ville utelukke mye litteratur.

– Litteratur er ikke bare litteratur. Det kommer stadig nye stemmer og formspråk.