– Norge kan vente seg flere utfall

Det vil være vanskelig å opprettholde «vennskapelige forbindelser» til Norge etter fredspristildelingen, sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet torsdag.

Kinesisk UD kaller prisen til dissidenten Liu Xiaobo en skamløs provokasjon, åpen støtte til kriminelle handlinger i Kina, og en innblanding i landets suverenitet.

• LES OGSÅ: – Vanskelig å opprettholde «vennskapelige forbindelser» til Norge

Kina mener fredsprisvinneren er kriminell og har satt regimekritikeren i fengsel. Landet har gjentatte ganger kritisert tildelingen.

• LES OGSÅ: Kina: - Forholdet til Norge vil lide
• LES OGSÅ: – Norge oppmuntrer til kriminalitet

– Det eneste logiske for dem

Den norske Kina-eksperten og sosialantropologen Henning Kristoffersen mener dagens reaksjon stemmer helt over ens med reaksjonen etter tildelingen.

– De kommer nok til å gjenta dette budskapet frem mot 10. desember, selv om det er vanskelig å si hvor intensivt det blir, sier Kristoffersen til NRK.

– Fra deres ståsted er det jo det eneste logiske. Fra kinesiske myndighetes side er det en feilslått pris, en politisk bruk av prisen og en inngripen i deres måte å styre landet på.

Kinesiske myndigheters mediestrategi ved pristildelingen var å si så lite som mulig, forklarer Kristoffersen.

Fortsatt er ikke prisen noen stor sak i Kina, men myndighetene har sakte, men sikkert engasjert seg mer offentlig mot prisen, med kommentarer og skriftlige artikler om eksempelvis Liu Xiaobo, Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og fredsprisen i seg selv.

– Kinesernes ansvar

Utenriksdepartementet mener utsagnet fra Kina føyer seg inn i rekken av lignende utspill den siste tiden.

De sier uroen i vennskapet er kinesernes ansvar.

– Vi ønsker et godt og langsiktig forhold til Kina, og det mener vi er i begge lands interesse. Eventuelle negative konsekvenser for det gjensidige forholdet, som følge av fredsprisen, får Kina ta ansvar for, sier pressetalsmann Kjetil Elsebutangen.

(Saken fortsetter under bildet)

Avventer til 10. desember

Henning Kristoffersen tror situasjonen slik den er nå godt kan vare en god stund.

– Men jeg tror kineserne avventer til 10. desember før de ser på veien videre, sier han.

Når reaksjonen nå kommer mot Norge, er den på et politisk-diplomatisk nivå.

– Ingen ting tyder så langt på at reaksjonene vil ramme norsk næringsliv som allerede er etablert i Kina, påpeker Kristoffersen.

Blant annet sier Innovasjon Norge og flere norske bedrifter i Kina i intervjuer med NRK at det er «business as usual» etter fredspristildelingen.

Også NRKs Asia-korrespondent Anders Magnus tror kineserne vil fortsette å handle med Norge som før, fordi de ikke ønsker å hindre sin egen økonomiske vekst.

• LES OGSÅ: Ingen Nobel-straff for næringslivet

(Saken fortsetter under bildet)

Avhengig av vekst, men...

Kristoffersen er enig i påstanden om at Kina setter den økonomiske veksten svært høyt.

– Kina er avhengig av økonomisk vekst, det er deres førsteprioritet. Men samtidig er de særdeles lite mottagelig for vestlige påvirkningsforsøk på nasjonalstaten utenfra. Norge er selvfølgelig ikke store nok til å true den økonomiske veksten i Kina, påpeker han.

Kristoffersen mener det kan gå fint for norske bedrifter å etablere seg i Kina også nå, så lenge etableringen ikke avhenger av politisk godvilje.

– Men hvis bedriftene eksempelvis vil ha høytstående partimedlemmer til å komme på arrangementer og åpninger av fabrikker, får de nok ikke det til hvis det er en sterk norsk «profil». Norske bedrifter vil heller ikke satse på å slikt i den nåværende situasjonen, tror han.

– Ikke mye blir planlagt nå

Det er vanskelig å si hvor lang tid Kina vil forholde seg til Norge slik de nå gjør.

– Det har ikke vært mange planlagte besøk til Kina siden tildelingen. Én ting er det som blir avlyst, men det er jo ganske opplagt at ikke mange ting blir planlagt akkurat nå, sier Kristoffersen.

I 2010 og helt til tildelingen var det mange norske besøk til Kina på politisk nivå. Nå er det helt dødt, påpeker han.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen måtte forholde seg til avlysninger da hun kom til Kina rett etter utdelingen.

• LES OGSÅ: Avlyser nok et møte med Berg-Hansen
  

Kristoffersen synes det blir spennende å se når det neste politiske besøket på høyt nivå blir planlagt, og hvor mye lobbyering Norge må gjøre for å få til en god tone igjen.

Med kulturtilstelninger, forskerutveksling og lignende er situasjonen mer prosjekt- og relasjonsavhengig, tror sosialantropologen, som vet at kinesiske forskere har kommet på forskeropphold i Norge etter tildelingen.

– Langvarig god relasjon

Av eksempler på at Kina har straffet andre små land, nevner Kristoffersen reaksjonen mot Danmark etter at statsminister Lars Løkke Rasmussen tok imot Dalai Lama på offisielt besøk i 2009.

– Det er naivt å tro at sinnet mot Norge er over rett etter den 10. desember, sier han.

– Men det er en grense for hvor hardt og hvor lenge Kina vil straffe Norge før de selv ser at verden vil dømme dem for å overreagere. Det er en balanse mellom det å forsvare sin suverenitet som stat og det å selv fremstå som truende internasjonalt, forklarer Kristoffersen.

– Norge har faktisk en langvarig god relasjon med Kina. Blant annet var vi ett av de første land som anerkjente Folkerepublikken. Norge er ikke et land som Kina i utgangspunktet vil straffe, men i denne prosessen føler de at de må reagere likevel, avslutter sosialantropologen.