Merket trane går inn for landing i Meldal.
Tranen er i en klasse for seg blant norske fugler Med sin størrelse og eleganse er den uovertruffen.
Nesten alt en trane foretar seg er preget av en avmålt eleganse. De synes aldri å gjøre noe overilet, men fører seg med verdighet.
Den røde flekken på hodet kan utvies og trekkes sammen, alt etter fuglens sinnstemning.
Dansens funksjon er ikke helt klar for oss. Det kan være kurtise, aggresjon, ren glede. Eller en kombinasjon.
Det er store mengder fjær som skal holdes i orden. Traner bruker mye tid på å stelle og pusse seg.
Tranens imponerende halefjær er faktisk ikke halefjær. Det er de innerste vingefjærene, de såkalte tertiærene. Selve halen er kort og uanselig.
På Hornborgasjön flyr tranene i en fast rytme mellom overnattingsplasser ute i vannet, foringsplassen i sørenden av sjøen, og jordene omkring. Eldre traner passer på å holde sammen med maken sin.
Tranenes kjerneområder er våtmarker i barskogene. De vender tilbake til samme myr år etter år.
Det forunderlig å se hvor koordinert traneflokken er. Som drevet av EN vilje, gjør de det samme. Samtidig.
Fuglene flyr i smågrupper inn til overnattingsplassen.
På Hornborgasjön smitter tranene hverandre med dansetrang. Av og til kan man se flere hundre traner danse samtidig.
Traner i flukt.
Bildet er tatt i 1994 i Julussdalen i Elverum. Denne fuglen ble merket i Gallocanta i Spania i 1990. Synet av denne fuglen satte i gang fantasier som senere resulterte i filmen 'Flygende krusifikser'.
Som svevende kors minner tranene oss om de katolske landene de kommer fra.
Traner lander i Meldal i Sør-Trøndelag.
Traneflukt i Meldal i Sør-Trøndelag.
Ung trane i Meldal i Sør-Trøndelag.
Traner i Meldal i Sør-Trøndelag.
Merkede traner i Meldal i Sør-Trøndelag.