Nett-tv:
Naturens former (1:6): Den hellige skarabeen
Progranskaper Arild Hagen viser en såkalt hjerteskarabé fra det gamle Egypt. Den beskyttende amuletten ble plassert over hjertet på den avdøde under balsameringen og sikret reisen reisen til den evige, paradisiske gudeverden.
Foto: NRKUnderlig nok ble også et insekt, en gjødselbille, som lever av dyremøkk opphøyd til en stor gudeskikkelse.
Ruller møkk i ørkenen
Denne billen, med det vitenskapelige navnet Scarabaeus sacer, lager kuler av dyremøkk som den ruller av gårde ut i ørkenen. Med ubendig pågangsmot ruller den av gårde, ofte opp bratte bakker eller mot piskende sand som feier over sanddynene. Og billen lar seg ikke lett stoppe av hindringer underveis.
De gamle egypterne tenkte seg at en kjempeskarabe i gudeskikkelse skjøv sola opp over horisonten hver morgen. Den hellige skarabeen var et aspekt av selve solguden og et sterkt symbol på livskraft.
Sola er drivkraften
De soldyrkende egypterne fanget noe helt vesentlig i sin religion, nemlig solas avgjørende betydning. I dag vet vi at solenergien er selve drivkraften bak livet på vår planet.
Jorden – vårt hjem i kosmos – er også en kuleform, i likhet med myriadene av stjerner og planeter i verdensrommet. Livet utnytter kuleformen i mange varianter. Ofte omslutter kuleformen det gryende livet eller tjener som en praktisk spredningsenhet i naturen.
På den flate undersiden hadde hjerteskarabeen ofte en tekst som anmodet den avdødes hjerte om ikke å vitne ufordelaktig om den avdøde i gudenes nærvær. Hjertet ble av de gamle egypterne oppfattet som sete for samvittigheten, nærmest en ferdskriver, som registrerte dårlige handlinger gjennom livet.
Foto: Arild Hagen / NRK
Naturens former (1:6): Den hellige skarabeen
NRK 1 søndag 2. desember kl. 20:15.
