NRK Meny
Normal

Orkidéens hemmelighet

Blomster kan imponere oss med sine vakre og kompliserte former. De estetiske formene kan til og med sette menneskelige følelser i sving og påvirke våre valg og handlinger.

Madagaskars stjerne

De store, hvite blomstene på disse orkidéene lyser som stjerner i nattemørket. Orkidéen, som i dag er ytterst sjelden, er kjent som Madagaskars stjerne. Den ekstremt lange nektarsporen, som henger ned fra blomstene, er tilpasset en helt spesiell partner.

Foto: Arild Hagen / NRK

Jean Jacques

Forskeren Jean Jacques har fanget et eksemplar av den store tussmørkesvermeren som er orkidéens livspartner. Den ekstremt lange sugesnabelen brukes til å suge nektar fra orkideens nektarspore. Samtidig tar tussmørkesvermeren med seg pollen til neste orkidé.

Foto: Arild Hagen / NRK

Smakebit i NETT-TV:

Orkidéen bredflangre  

 

Hele programmet sendes på NRK1 søndag 30. desember 2007 kl. 19:45.

Blomstenes vakre former er ikke myntet på oss mennesker.

Plantenes kjønnsorganer

Blomstene er blomsterplantenes kjønnsorganer, utformet slik at de tiltrekker partnere, som kan frakte pollen fra en plante til en annen. Ved hjelp av sendebud, som ofte er insekter, sikrer blomsterplantene seg kjønnet formering.

Samspillet mellom blomsterplantene og deres partnere er som et parløp i den dype tiden, gjennom millioner av år. Et samspill som har formet begge parter gjennom stadig nye trekk og mottrekk. Ofte passer de sammen som hånd i hanske. I noen tilfeller har partnerskapet endt opp i ekstreme former der begge partner er uløselig knyttet sammen.

Darwins forutsigelse

I tropeskogene på Madagaskar finnes en stor, hvit orkidé kjent som Madagaskars stjerne.

Blomstene lyser som stjerner i nattemørket. Denne orkideen, som i dag er ytterst sjelden, har et langt rør som henger ned fra blomsten og er lukket nederst. I den nederste delen av den mer enn 30 cm lange nektarsporen finnes litt nektar, som er blomstens lokkemiddel.

Orkideen flueblomst

Denne lille, vakre orkidéen har fått navnet flueblomst. De små blomstene minner i størrelse og form om fluer, men i virkeligheten har orkidéen en helt bestemt insektpartner.

Foto: Arild Hagen / NRK

Charles Darwin undret seg over denne orkideens ekstremt lange nektarspore. Hvilken insektpartner kunne nå helt ned til nektaren og samtidig besørge pollinering av orkideen?

I boken han skrev om pollinering av orkideer, kom han med et forslag, som ble latterliggjort av enkelte kolleger. Det måtte finnes en sommerfugl, en tussmørkesvermer, med en ca. 25 cm lang sugesnabel, foreslo Darwin.

Lenge etter Darwins død ble orkideens partner funnet, og det viste seg at Darwin hadde helt rett. Orkideen og tussmørkesvermeren er utviklet i et nært samspill gjennom millioner av år. De passer til hverandre i minste detalj, som hånd i hanske. Og begge er gjensidig avhengige av hverandre. Helt til begynnelsen av 1900-tallet hadde orkideen båret på sin hemmelighet.

I dag er både orkideen og sommerfuglen ytterst sjeldne. Om en generasjon eller to kan disse to historiske symbolartene være tapt for evigheten.

Flueblomsten og gravevepsen

Graveveps

Hannen av en bestemt graveveps prøver å pare seg med flueblomsten og får samtidig pakker av pollen klistret til panna. I dette tilfellet blir insektet lurt trill rundt og utnyttet av orkideen, som sikrer seg kjønnet formering uten å betale for seg i form av nektar.

Foto: Arild Hagen / NRK

Orkideene er en svært artsrik familie av blomsterplanter, med rundt 25 000 arter. De har gjennom utviklingsprosessen i naturen spesialisert seg til sine insektpartnere på mange forskjellige måter. Orkidéarter er ofte tilpasset en helt bestemt insektpartner, og dette finnes det eksempler på også i vår egen natur.

En liten orkidé, som har fått navnet flueblomst, er kanskje det beste eksemplet hos oss.

Blomstene er ganske små, på størrelse med spyfluer. Og de kan minne om fluer i formen.

Men orkideens partner er et annet insekt, en liten graveveps. Blomstene sender ut duftstoffer som er identiske med duftstoffene gravevepshunnene sender ut. Også blomstens form, farge og overflatestruktur bidrar til å lure gravevepshannene. De oppfatter blomstene som hunner og prøver å pare seg med dem. Under iherdige forsøk på å gjennomføre paringen, trykker de hodet mot blomstens sentrum og får pakker av pollen klistret til panna. I letingen etter en hunn havner de kanskje på en annen blomst, og slik kan den lille orkideen sikre seg kjønnet formering.

Se Naturens former på NRK1 søndag 30. desember 2007 kl. 19:45.