– Helsevesenet stjal livet mitt

– Jeg er ikke bitter på Helsevesenet. Alle kan gjøre en feil. Men jeg er sint og oppgitt over at systemet ikke er i stand til å ta lærdom av feilene sine, og at Helsetilsynet ikke setter krav til rutiner som forhindrer dette å skje igjen, det opprører meg, sier Per-Idar Vasset fra Mauseidvåg på Sunnmøre.

I 2012 fikk sunnmøringen snudd opp ned på livet sitt. Familiebedriften Vasset Industrier hadde 49 ansatte på to fabrikker på Sula og i Litauen. Per-Idar var en aktiv forretningsmann på reisefot og med en travel hverdag.

Fritiden brukte han på fjellturer og aktiviteter. Men en feilaktig kreftoperasjon skulle ta fra Per-Idar alt dette.

– Helsevesenet har stjålet flere år av livet mitt, sier 63-åringen.

Kjente på smerte

Frem mot jula 2011 kjenner han smerter i magen. I januar oppsøker han lege. Dommen er knusende. Per-Idar får diagnosen nyrekreft, og beskjed om at situasjonen er så alvorlig at han kanskje ikke vil overleve.

16. januar 2012 får han påvist en svulst i magen, mellom nyre og lever. Dagen etter blir han innlagt på Ålesund sjukehus. Det blir starten på et fem år langt mareritt for sunnmøringen.

– Det var opplagt fra første stund at kirurgene var fokusert på at dette var ondartet binyre/nyrekreft. Det virket som de hadde bestemt seg for denne diagnosen med én gang, sier Vasset.

Denne diagnosen er forholdsvis sjelden, og meget komplisert å behandle. Derfor blir St. Olavs Hospital i Trondheim etter hvert koblet inn. Mistanken om en sjelden form for binyrekreft gjør at en biopsi kan være livsfarlig å ta.

Derfor blir det ikke gjort. Både Ålesund og St. Olavs står fast på mistanke om nyrekreft/binyrekreft, og bestiller operasjon på Rikshospitalet i Oslo.

20 dager på sjukehus uten kreftlege

I 20 dager ligger Per-Idar på Ålesund sjukehus med mistanke om en svært alvorlig og livstruende kreftsjukdom. Likevel blir ikke kreftlege kontaktet, selv om de ikke hadde klart å stille en sikker diagnose.

– Jeg kan ikke fatte at en pasient kan ligge 20 dager på sjukehus med kreft, uten at kreftlege blir kontaktet. Hadde de bedt en lege to etasjer under, om å ta turen opp på kirurgisk avdeling, kunne han raskt ha fastslått at jeg ikke hadde nyrekreft, men lymfekreft, sier Vasset.

Helsetilsynet konkluderte i 2015 i sin rapport at legene skulle ha stilt riktig diagnose. Flere leger som var involvert i tiden før operasjon, ga uttrykk for usikkerhet knyttet til diagnosen.

– I ettertid har jeg fått vite at jeg hadde alle de klassiske symptomene på lymfekreft. Men siden svulsten var stor hadde kirurgene "bestemt" seg for at dette var nyrekreft, hevder Vasset.

Faks kom ikke frem

7. februar overflyttes Per-Idar Vasset til Rikshospitalet. Fremdeles viser journalen fra Ålesund at det er snakk om mistanke om binyre/nyrekreft. Rikshospitalet regner med at St. Olavs og Ålesund sjukehus har stilt diagnose, og at deres oppgave er å utføre en akutt livreddende binyre/nyrekreftoperasjon med høy hastegrad. De leser seg ikke godt nok opp på saken, ifølge Helsetilsynet.

Men i Trondheim hadde alarmklokkene ringt. En kreftlege anbefalte sterkt å ta en biopsi før operasjonen fordi han mistenkte at det kunne være snakk om lymfekreft. Flere prøver som ble tatt, var heller ikke forenlig med binyre/nyrekreft.

Blant annet skriver Helsetilsynet følgende om ekspertuttalen til Norsk Pasientskadeerstatning.

Bekymringen ble overført elektronisk til Ålesund sjukehus. St. Olav og Ålesund har samme datasystemer, og derfor kunne de overføre slike opplysninger elektronisk.

Ingen finner faksen

Men da faksen skulle videre til Rikshospitalet, stoppet det opp. Siden sjukehusene har ulike datasystem er rutinene at viktig pasientinformasjon skal sendes med post. Dersom det haster, skal journaler fakses over. Dette ble gjort. Men på Rikshospitalet «forsvant» faksen fra Ålesund, og kirurgene fikk aldri vite om vurderingene fra kreftlegene i Trondheim.

Helsetilsynet er svært kritisk til bruk av faks. Men hovedproblemet er at datasystemene til St. Olavs og Ålesund er ulik Rikshospitalet. Derfor må viktig informasjon overføres på faks, nettopp for å hindre at pasientinformasjon kommer på avveie.

Hverken Ålesund sjukehus eller Rikshospitalet kan gi noen god forklaring på hvorfor denne avgjørende faksen ikke kom frem til de som skulle hatt informasjonen. Helsetilsynet har slått fast at begge sykehusene brøt loven om forsvarlig helsehjelp i saken til Per-Idar Vasset.

De slår også fast at legen hadde nok informasjon til å stille korrekt diagnose før operasjonen ble gjennomført, og at Rikshospitalet skulle utført flere undersøkelser før operasjonen ble gjennomført.

– Det som provoserer mest at er at ingen har kommet i ettertid og beklaget det som har skjedd.

Ble behandlet for lymfekreft

Seks uker etter den skjebnesvangre operasjonen på Rikshospitalet, ble Per-Idar Vasset informert om at han fremdeles hadde kreft. Lymfekreft.

En ny tøff cellegiftkur ventet før han ble kreftfri. I ettertid har Vasset lurt på hvorfor det tok seks uker å stille rett diagnose.

– En skulle tro at det etter operasjonen var forholdsvis greit å finne rett diagnose raskt. Likevel gikk det seks uker før jeg fikk behandling for den kreften jeg egentlig hadde. I denne perioden utviklet sykdommen seg, og det var med nød og neppe den ikke spredde seg til beinmargen, sier Per-Idar.

Rikshospitalet vil ikke svare på hvorfor pasienten fikk informasjonen så sent, og viser til at de ikke kommenterer pasientsaker.

– En blir litt sint og irritert når en i ettertid ser at operasjonen var helt unødvendig. Den har tatt fra meg livskvalitet. Jeg har måtte selge familiebedriften fordi jeg ikke lenger var i stand til å drive fabrikkene. I dag er jeg 100 prosent ufør og har store bivirkninger av operasjonen. Jeg har nyresvikt av 3. grad, og det er stor sjanse for at feiloperasjonen vil forkorte livet mitt, sier han.

Han er glad for at kona Ingunn, som er sykepleier, har støttet han hele veien.

Kritisk til Helsetilsynet

Per-Idar Vasset er også kritisk til Helsetilsynet. Han opplever at tilsynet beskytter enkelte leger og helsepersonell som gjør alvorlige feil, og aksepterer rutiner som gjør det mulig å ikke kontakte kreftlege når en har en kreftdiagnose.

– Grunnen til at jeg står frem med historien er nettopp for å hindre at dette skjer igjen. Kanskje kan helsevesenet lære noe av dette. De må lytte til pasienten, informere pasienten og ikke minst sørge for at de rette legen blir koblet inn når en stiller en kreftdiagnose, sier Vasset.

Både Ålesund sjukehus og Rikshospitalet beklager på det sterkeste det som har skjedd. Begge sykehusene er fritatt for taushetsplikten sin i denne saken, men er lite villige til å svare på hvordan det var mulig å gjøre så mange feilvurderinger i en og samme sak.

Venter på erstatning

Per Idar Vasset venter nå på erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det er han ikke alene om. Fire nye personer får hver eneste dag livene sine ødelagt og snudd på hode på grunn av feil som helsepersonell gjør. Tallene har vært stabile de siste fem årene.

Hvert år utbetaler Norsk Pasientskadeerstatning nesten en milliard kroner til norske pasienter som er feilbehandlet, eller har fått store skader etter inngrep. I fjor fikk 1492 nordmenn erstatning.

Dette er bare toppen av isfjellet av dem som blir feilbehandlet ved norske sjukehus og helseinstitusjoner. Kravene til erstatning er svært strenge og bare de alvorligste sakene når så langt.