Den varmeste og deiligste dagen i grenseland

Det knitrer i småstein og grus når vi svinger av fra asfaltvegen på Rindalsskogen. Grusveien ligger foran oss og tar oss gjennom åser med slåttemark og beitemark. Kuene gir oss et overlegent blikk, og vifter bort noen fluer når vi farer forbi og etterlater oss en støvsky på grusveien.

Jon «Loffejon» viser veg

Jon «Loffejon» Storholt er vår guide. Han har loffet Norge rundt i de forskjelligste kjøretøy og har levert reiserapporter av det slentrende slaget til lokalmedia. Nå øser han mer enn gjerne av sin lokalkunnskap overfor dem som vil lytte.

– Jeg skal vise dere et av de vakreste områdene vi har her på en sommerdag sier han. Og han skynder seg å legge til at Rindalsskogen har mye godt å by på.

Vi er helt i grenseland. I den forstand at høyre hjulsett på bilen nærmest slikker grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag mens grusveien svinger oss opp bakkene.

Radioen, med automatiske kanalinnstillinger, gir oss lokalnyhetene for Trøndelag. Et enkelt lite skilt forteller at grusveien er en privat bomvei.

De slake gressheiene har gått over til granskog. Og plutselig åpenbarer det seg et syn.

Den perfekte idyllen viser seg frem

Rørdalen, med småbruk på andre siden og Rørvatnet foran viser seg frem mens solen stikker enda litt hardere og varmen overbeviser oss om at vi faktisk kan ha sommer i Norge også.

– Her nede er det. Du finner ikke et bedre sted å tilbringe en vakker sommerdag på, sier Jon.

Både lokalbefolkning og hyttefolk har allerede slått seg ned ved bord og benker langs sandstranda som bukter seg i den innerste, østligste delen av vannet. Duft fra kaffekannene blander seg med hoing og latter fra barn som allerede har dristet seg i vannet.

– Vannet er litt kaldt, sier Christina Støthaug Berg. Hun og familien bor i hytte ved vannet. Vanligvis bor de i Trondheim. Men det er ganske varm også, sier hun. Både hun, pappa Thomas og lillebror Sondre har plasket og svømt i vannet. Heldigvis er det ganske langgrunt. Men fra stupetårnet og utover må man passe seg. Der er det dypt.

Legger til rette for badeliv

En idyll som dette blir ikke til av seg selv. Alle som nyter varmen ved stranda vet også at det må en innsats til for å holde den ved like.

– Jeg har vært med på litt av arbeidet, og lagt litt til rette, sier grunneier Arild Haugen beskjedent. En velforening står for mye av driften av stedet.

Opprinnelig var det plass til kun et fåtall mennesker i bukten. Men med en del arbeid er dette badeplass for mange. Hele området er drenert og ryddet. Haugen oppfordrer folk til å lete etter slike plasser som det finnes mange av i hele Norge.

– Let etter en grusvei. Det finner så mange veier som de fleste aldri har prøvd. Disse veiene fører så ofte til så mange fine steder, bare folk tar seg tid til å se etter dem. Dette er et godt alternativ til å sette seg på flyet til Syden, sier Arild Haugen.

Badeliv i grenseland

Flere folk strømmer til etter hvert som formiddagen går. En familie samler seg rundt volleyballnettet. Noen klatrer på svabergene. Andre velger bading rundt stupetårnet som ligger oppankret på en flåte noen meter uti. Langs bordene og benkene går praten. Av og til preges praten av at vi sitter nesten på grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag.

– Vi er i grenseland, og vi har hatt et ønske om å flytte grensa. Vi føler oss mer som trøndere enn som møringer oppi her. Vi har en naturlig tilknytning til Trøndelag. Det er egentlig et godt spørsmål hva som egentlig knytter oss til Møre og Romsdal. Men vi tilhører nå det fylket, sier han og skratter.

– Glem politikken for i dag, la oss heller bade

Men selv der grensen er tegnet på kartet er det sommerdagen som tar all oppmerksomhet denne dagen.

– Nei, vi kan godt avslutte den debatten og bare nyte sommeren i dag. Her ved vatnet trives både møringer og trøndere. Sommerdagene gjør godt. Vi skulle bare hatt enda flere av dem, sier en fornøyd grunneier.

Og nettopp bade, leke og ha det gøy er det som gjelder på en slik dag. Da skal man gjøre akkurat som Christina og Sondre.

– Her liker jeg å svømme og rett og slett bare være på stranda, sier Christina Støthaug Berg. Jeg også liker å bade, sier lillebror Sondre, mens de fyker utover i vannet så vannspruten står.

– Se dalen i nytt perspektiv

Jon Storholt vil vise oss mer av Rørdalen og Rindalsskogen. Han peker på grusveien og vil ha oss videre.

– Bare kjør etter meg. Her oppe kan vi se det fra høyden, sier han og etterlater seg en sky av grusstøv etter den sorte bilen.

Grusveien kunne sikkert ha vært perfekt for et rallymesterskap. Men det er først og fremst roen og stillheten som preger den varme sommerdagen. Plutselig har vi fått asfalt under hjulene. Vi er fremme ved gårdene vi så på andre siden av vannet da vi kom over åsen på første del av reisen.

– Her tenker jeg det er et bra sted å ta et bilde på, sier guiden Jon.

Han har så rett. Her ser vi vannet. Badeplassen ligger bak et nes. Men vi ser skogene. Og vi ser til Trøndelag. Akkurat slik som ganske mange av dem som koser seg i sol og vann gjør akkurat her, akkurat på denne deiligste, varme sommerdagen.