– Lukka Facebookgrupper som kombinerer hjelpsamheit med pengar, kan tiltrekkje seg folk med uærlege hensikter. Det må folk vere obs på, seier Marius Haugland Martinsen.
Han er avsnittsleiar for økonomi og miljøkriminalitet hos Møre og Romsdal politidistrikt.
Marius Haugland Martinsen, avsnittsleiar for økonomi og miljøkriminalitet hos Møre og Romsdal politidistrikt.
Foto: Møre og Romsdal politidistriktHan kallar det grålånsmarknaden.
Det er ein uformell lånemarknad, der privatpersonar låner ut pengar til skyhøge renter, ofte med kort løpetid. Ofte vert Facebook-grupper med tusenvis av medlemmer brukt til å formidle behova for lån.
Dersom ein driv med slik formidling av lån, går det ei grense for når det blir ei form for næringsverksemd som krev løyve, forklarer Grimstad.
I tillegg til uformelle lån, har tenesta blitt brukt til kvitvasking av pengar.
Meiner Vipps kan misbrukast til kvitvasking
Nyleg vart ei 19 år gammal kvinne dømd til 75 dagar i fengsel for å ha kvitvaska pengar som blei vipsa til henne, ifølgje TV 2.
– Vi har sett eksempel på at enkelte driv med kvitvasking som ein bijobb. Det vil seie at dei får betalt for å ta imot pengar frå ukjende personar for deretter å sende pengane vidare til andre ukjende personar, seier advokat Erling Grimstad.
Han var tidlegare leiar for Økokrim og har jobba mykje med kvitvasking og bedrageri.
Advokat Erling Grimstad har jobba svært mykje med bedrageri, kvitvasking og anna økonomisk kriminalitet, mellom anna som leiar for Økokrim.
Foto: NRKGrimstad meiner folk som driv med Vipps-lån må vere klar over at dei kan verte misbrukte til kvitvasking.
– Dei må for det første vite kven pengane kjem frå.
Han seier privatpersonar sin konto kan verte nytta som ein gjennomstraumskonto som gjer det vanskelegare for politiet å oppfatte at pengane kjem frå uærlege kjelder.
– Det kan vere kriminelle aktørar dei flyttar pengane til. Og det kan jo vere ei form for medverknad til kriminalitet som er svært alvorleg, seier Grimstad.
Grimstad seier svindlarar brukar ofte personar dei har svindla før. Dei nyttar bankkontoen deira til å gjennomføre betalingstransaksjonar for å kvitvaske utbytte frå kriminalitet. Dei kan også be om å få tilbake pengar som dei påstår feilaktig er innbetalt til offerets konto.
– Svindelofferet kan risikere straffansvar, sjølv om dei har blitt svindla, åtvarar Grimstad.
Overvakar alle betalingar
Hege Hagen, anti-kvitvaskingssjef i Vipps, skriv til NRK at dei har strenge system for å førebyggje og avdekke kvitvasking.
– Alle betalingar blir elektronisk overvaka for å oppdage mistenkt svindel. Saker som blir flagga, vil bli følgde opp manuelt, skriv Hagen.
NRK har tidlegare skrive om korleis Vipps også brukar kunstig intelligens til å identifisere mogleg kriminell oppførsel.
– Om vi har mistanke om at du er involvert i kvitvasking, blir dette rapportert til politiet. Alle som er involverte i svindel eller muldyraktivitet vil miste tilgangen til Vipps-kontoen sin, skriv Hagen.
Hege Hagen er anti-kvitvaskingssjef i Vipps.
Foto: Tommy Iversen / NRK