Å nei, det er fisk til middag!

– Det er bekymringsfullt at vi spiser så lite fisk, mener Helsedirektoratet.

De har et mål om at vi en dag er like glade i torsk som vi er i en blodig biff. Men til tross for flere år med oppfordringer spiser vi ikke mer fisk, vi spiser mindre.

I snitt handler hver av oss inn 80 kilo kjøtt (inkl. bein, brusk og uspiselige deler) og rundt 50 kilo urensket fisk i året. Skal vi nå målet bør samtlige bytte ut mer enn 15 kilo kjøtt med fisk.

– Tenk sjømat der du i dag bruker kjøtt. Spør deg selv «kan jeg bruke sjømat her? Ja, det kan jeg» og faktisk gjøre det, sier en av Norges fremste kokker, Odd Ivar Solvold.

Er du glad i taco på fredagskvelden? Tenk sjømat!

– I tacoen kan du bruke laks, stekt hvit fisk, reker eller hva enn det måtte være. Det passer på pizzaen også. Stek den og legg på tynne skiver med rå laks, eller dryss på pillede reker når du tar den ut. Det er enkle ting man kan gjøre.

Taco med fisk

Mange nordmenn holder tacoen hellig på fredagskvelden, og de mest matkonservative vil nok rynke på nesen over fisk for kjøttdeig-forslaget.

NRK møter en barnefamilie fra Kolbotn utenfor Oslo, som ønsker å teste forslaget.

– For oss er det viktigste at barna får sunn og næringsrik mat, og at de spiser maten, sier Richard Støen (40).

På middagsbordet har han og kona Cathrine dekket på med revet ost, mais, agurk, salsa og tacoskjell. I pannen er det stekt laks med tacokrydder.

Kan dette gå bra? Minstemann i familien er ikke overbevist.

– Jeg vil ikke ha.

Men etter litt overtalelse tar Magnus på fem år del i middagen, sammen med storebror Tobias (7) og mamma og pappa. Taco med laks blir spist og det er lite misnøye å spore. Barn og foreldre er fornøyde.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har tenkt på dette før. Det var jo kjempegodt, sier Cathrine Støen.

Rådet fungerer, men det må mer til for at nordmenn skal velge fisk foran kjøtt, mener Odd Ivar Solvold.

– Uansett hvor mye vi kokker forteller nordmenn at de må lage mer fisk hjemme, vil det ikke hjelpe. Til tross for store mengder kokebøker og mange matprogrammer på TV, er situasjonen den samme som for 15 år siden. Tilgangen på hjelp er enorm, men forandringene er ikke i nærheten av det vi ønsker.

– Situasjonen kan bare endre seg med bedre tilgang og bedre kvalitet på både fersk og bearbeidet fisk i matbutikkene, sier Solvold.

Samme nivå som på 90-tallet

Siden 1999 har fiskeinntaket vårt gått litt opp og ned. Det har ikke endret seg nevneverdig til tross for gjentatte oppfordringer om å spise mer fisk. I fjor pekte pila litt opp, mens i år er det en nedgang i forbruket igjen.

– Fisk kommer i større grad i produktpakker uten skinn og bein. Så vi spiser ikke nødvendigvis mindre, men vi kaster mindre fiskeavfall selv. Industrien tar seg av avfallet og bruker det i andre produkter, sier Ida Susann Svensson.

Hun er konsumanalytiker i Norges sjømatråd, som er et statlig råd for å fremme norsk fisk i innland og utland.

– Barrieren for fiskekonsumet er at mange ikke tør å lage fisk. Da blir det viktig å formidle at fisk er både godt og enkelt å lage. Smak er viktig, men bekvemmeligheten og enkelheten er det som driver salget.

– Kjøttbransjen har vunnet

– Kampen mellom fisk og kjøtt står i det daglige innkjøpet i billigbutikkene hvor folk flest handler, sier kokk Bent Stiansen.

Han er enig med kokkekollega Solvold om at fisken i billigbutikkene må bli bedre.

– Folk kjøper ikke fisk som ligger nederst i en kjøledisk uten å vite hva det er, da har man større tillit til et kyllingbryst eller en biff som er foliepakket.

– I dagligvarebutikkene er kjøttdisken alltid mye større enn fiskedisken. Kjøtt er billigere, mer tilgjengelig og mer bekvemmelig for folk. Jeg tror kjøttbransjen har vunnet den kampen, sier Stiansen.

Han poengterer flere ganger at nøkkelen er tillit og tilgjengelighet.

– Man må jobbe bevisst med at folk har tillit til at produktene er av god kvalitet. TV-reklamer og kampanjer rundt Lofot-skreien i vinter var veldig bra fordi kunden fikk tillit til produktet. Slik burde det være hele året.

Vil ha større fiskedisker

Skal vi tro mesterkokkene er det dagligvarebutikkene som sitter med nøkkelen. I kontrast med Helsedirektoratets tall, melder Reitangruppen og Norgesgruppen om økt etterspørsel og salg av sjømat i butikkene.

– Vi ser et sterkt stigende salg av fiskeprodukter. I 2014 økte skreisalget i norske butikker med 30 prosent. Vi stod for nesten halvparten av denne veksten, sier Trond Storrud i Rema 1000.

Han er kategorisjef for fisk og sjømat i dagligvarekjeden.

– Ved å tilrettelegge for enkle, ferdigfileterte og ferdige fiskeprodukter ser vi at flere av våre kunder velger å lage fisk til middag. Det stemmer at kjøttvarer tradisjonelt har hatt størst plass, men fersk fisk har fått egne disker med mer plass og vi ønsker å gjøre disse diskene større.

– I fremtiden vil våre kunder nok konsumere mindre kjøtt og mer fisk, frukt og grønt, og det vil vi bidra til, forteller Storrud.

– Må ikke være kokte poteter og kokt torsk

Det er divisjonsdirektør Linda Granlund og Helsedirektorat som innledningsvis uttrykte bekymring for nordmenns appetitt for fisk.

– Det er grunn til bekymring at fiskeinntaket har vært stabilt så lenge. Skal vi redusere risikoen for livsstilssykdommer som diabetes, ulike former for kreft og hjerte- og karsykdommer, er det nødvendig å ta grep, utdyper Granlund.

Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» som hun la frem i november, tok for seg perioden 2013 til 2014. Hun tror kostholdsrapporten for neste år blir mer positiv.

– Jeg opplever at tilbudet på fersk fisk og ferdigfisk som er klar til settes i ovnen, er mye større enn det har vært før.

Målet om 50-50 kjøtt & fisk-spising er ikke urealistisk, mener divisjonsdirektøren.

– Det handler om å bruke fisken på nye måter. I dag er det ikke bare de kokte potetene, de kokte gulrøttene og den kokte torsken, slik det var for meg da jeg var barn på 70-tallet. Mine unger elsker sushi og vil heller ha det enn taco, sier Granlund.

Hun vil ha bedre tilrettelegging, mer matkunnskap og mindre frykt for å lage fisk. Noe kokk Odd Ivar Solvold er helt enig i.

– Foreldre setter premissene for barns matvaner, men man burde jobbe preventivt og få sjømat inn i undervisningen. Det burde være et must at sjømat ble en viktigere del av skolen. Velferdsregning blir garantert lavere når dagens unge blir de eldste om bearbeiding av fisk og mat generelt blir allmennfaglig, sier han.