NRK Meny
Normal

Hadde barna det bedre før i tiden?

For noen tiår siden lekte ungene fritt i gatene. Nå er de mye inne, og blir kjørt til og fra aktiviteter. – Foreldre kan øve seg mer på å ta barna med ut i naturen og la dem leke på egne premisser, sier forsker.

Før i tiden var barnas fritid og lek styrt av barna selv.

SE VIDEO: Fra «Alt var bedre før» om fritidsaktiviteter. Brødrene Tobias og Teodor på 16 og 12 år, og venninnene Laila og Karin på 68 og 71 år, forteller om tiden før og nå. FOTO: NRK/Norsk Film AS/Colourbox

Var alt virkelig bedre før? Før mobiltelefonen, TV-en og datamaskinen, og mens fri lek i gata gjorde at barna ble værende da de ble ropt inn til kvelds?

Laila Kristiansen

Da Laila Kristiansen vokste opp, var det sjelden hun og venninnene var inne hos hverandre og lekte.

Foto: NRK

I NRK-programmet «Alt var bedre før» på NRK 1, er Laila Kristiansen (68) en av dem som minnes en barndom utendørs med dokkevogn, paradishopping og slengtau – helt uten de voksnes innblanding.

Hun synes den største forskjellen i dag, er at barn før i tiden hadde mye mer egen fritid enn nå.

– Vi aktiviserte oss selv med det vi syntes var gøy. Det var ikke så mye innblanding fra foreldrene. Vi ungene lekte mye ute, og var lite inne hos hverandre, sier Kristiansen til NRK.no.

Moro med slåball i gata

Kristiansen husker best at hun og de andre barna drev mye med slåball der hun vokste opp. Det syntes hun var veldig morsomt. Men paradis og å «kaste på stikka» var heller ikke så verst.

– Hva tenker du om at mange barn i dag kanskje ikke vet hva disse lekene er?

– Jeg synes det er veldig synd og dumt. Jeg tror at hvis noen tok opp den tråden igjen, og lærte ungene disse lekene, så hadde de hatt mye glede av det.

Ifølge Kristiansen er problemet at for få følger opp.

– Da jeg jobbet i barnehage prøvde vi litt dristig å innføre lekene jeg var vant til da jeg vokste opp. Men når ingen andre holder det gående, blir det ikke så mye av, sier hun.

Barn synes det var bedre før

Da Kristiansen var barn var mobiltelefon et fremmedord. Nå ser vi barn ned i ti års alder ha en. TV og data brukes det også mye tid på.

Foreldre kjøper vaksenspel til barna

Kjellaug Tonheim Tønnesen mener det finnes mye positivt med å vokse opp med mobil og data, men alt med måte.

Foto: Marie Stafsnes Osland / NRK

– Mobil og data gir underholdning og opplevelser der du er alene eller sammen med andre, bare ikke fysisk sammen, sier rådgiver i organisasjonen Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen, til NRK.no.

Hun understreker at selv om barn og unge stort sett er veldig sosiale via nett og mobil, er også annen sosialisering vel så viktig.

– Jeg har snakket med barn som mener at vi hadde det mye bedre før. De synes det høres ut som at ting var lettere, at det var mindre å velge mellom, og at vi fant på mer gøy sammen, sier Tønnesen, og legger til:

– Nå er det dessverre mindre kultur for å finne på ting selv. En grunn er at mye av fritiden er fast organiserte aktiviteter. En annen er at man er avhengig av at flere legger vekk skjermene samtidig, for å få til noe sammen med andre. Det krever liksom litt mer.

Må ikke bli en erstatning

Tønnesen tror generelt det er for mye sosiale medier og spill i mange barn og unges hverdag.

– Før skyndet man seg ut fordi man hadde avtaler, i dag skynder man seg hjem fordi man har avtaler bak skjermen. Det er viktig at ikke sosiale medier blir en erstatning for å møtes ansikt til ansikt, understreker hun.

Ifølge Tønnesen er det mye positivt med å vokse opp med skjermtilgang. Hun tror barn også i dag leker mye uten påvirkning fra voksne – da spesielt på nett, mobil og i spill.

– Men det krever mye innsats både fra foreldre og barn for å klare å balansere hverdagen, slik at skjermene ikke tar overhånd, sier rådgiveren.

Ønsker å ta tilbake nærmiljøet som møteplass

Margrete Skår

Seniorforsker Margrete Skår forteller at nærmiljøet tidligere hadde en viktig rolle som uformell møteplass for barn.

Foto: Aslak Ballari / NRK

Margrete Skår er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. Gjennom en studie finansiert av Norges forskningsråd, har hun sammen med kolleger forsket på barns utelek.

– Nærmiljøet hadde tidligere en viktig rolle som uformell møteplass for barn, på tvers av kjønn, alder og sosial status. Det var betydningsfullt på flere måter, blant annet for det sosiale, for økt naturkontakt og for mestringsfølelsen hos barna, sier Skår til NRK.no.

– I dag fraktes barna i mye større grad bort fra dette, og inn i organiserte aktiviteter, legger hun til.

Ifølge Skår er det tre viktige faktorer i barnas hverdagsliv som endrer innholdet i deres naturopplevelse:

  1. Barn er mer på institusjoner enn før, som barnehage, skole og SFO.
  2. Den organiserte fritiden tar tid.
  3. Konkurrerende innendørsaktiviteter. Det å bare være ute sammen med andre er ikke like attraktivt.

– Jeg synes det er viktig å ta tilbake nærmiljøet som en uformell møteplass, sier Skår.

Paradis og slengtau var populært hos barna før i tiden.

SE VIDEO: Fra «Alt var bedre før» om paradis og slengtau. Brødrene Tobias og Teodor på 16 og 12 år, og venninnene Laila og Karin på 68 og 71 år, forteller om tiden før og nå. FOTO: NRK

Færre barn er ute på egen hånd

– Det som kan gå i glemmeboka er at barn er ute på egen hånd. Og konsekvensene av en mer organisert fritid er at trehyttene er borte, det er ikke lenger så mye lek i skogen, de grønne lekeplassene gror igjen og blir erstattet av nye og «tryggere» lekestativ, sier Skår.

Foreldre hun har pratet med i forbindelse med forskningen sin, mener trafikk og tidsklemma er de viktigste barrierene for at barna ikke er så mye ute lenger. Skår mener derfor det er viktig med attraktive og godt tilrettelagte grøntområder i barnas nærmiljø.

Hun synes foreldre kan øve seg mer på å ta med seg barna ut i naturen og kose seg der de er.

– En slik utflukt trenger ikke å ha et bestemt mål annet enn kosen. Det er mye status i å være gode foreldre, men vi kan være gode foreldre, og samtidig la barna styre for seg selv når de er ute. Foreldrene kan være til stede, men trenger ikke nødvendigvis å si hva de skal og ikke kan gjøre hele tiden, sier Skår.

For voksne er barndommen nostalgi

Mange voksne er nostalgiske når det kommer til barndommen. I sitt arbeid har seniorforsker Skår sett at flere foreldre skulle ønske barna var mer ute, og hun understreker at det er mulig å gjøre noe med det.

– Det går an å motivere barna til å gå gjennom skogen, og ikke ved siden av den på vei til skolen. Kanskje opplevde de noe spennende? Eller be dem gå eller sykle til fotballtrening. Treningen kan for eksempel foregå utendørs i stedet for inne i en idrettshall, sier Skår og legger til:

– I dag kan det være en kjempeterskel å få barna ut. Noen barn opplever det å måtte være ute som en straff, og kommer inn igjen etter kort tid. Før i tiden måtte man rope ungene inn til kveldsmat, og de ville aldri inn.

«Alt var bedre før» ser du tirsdager på NRK 1, klokka 20.25.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.