Sju tegn på at du er en god mor

Hopp til innhold

– Det aller viktigste er å sørge for tilknytning til barnet, det vil si at barnet føler seg trygt sammen med deg og stoler på deg som voksenperson, sier psykolog Hedvig Montgomery til NRK. Hun har fordypning i familieterapi og holder kurs for foreldre om barns utvikling.

– Hva slags klær eller matpakke barnet har, er av langt mindre betydning enn mange tror, understreker psykologen.

– Det er det grunnleggende som er viktig. De aller fleste av oss har det i seg hva som er god omsorg, selv om vi av og til er så stressa og morsrollen oppleves som så vanskelig at vi ikke får gjort det som kanskje kjennes rett ut, fortsetter Montgomery.

På gata i Oslo sentrum møter NRK førstegansmamma Lidis Hauger med barnevogn. Hun har funnet sin egen mammaoppskrift:

– Viktigst i morsrollen er kjærlighet, omsorg, nærhet og oppmerksomhet, sier 30-åringen, mens hun gir sønnen Mikkel (2) litt mer drikke.

Dette mener ekspertene at kjennetegner en god mor:

1. Du har ikke konstant dårlig samvittighet

– For kvinner er morsrollen en av de største triggerne til skam. Biologisk sett er vi skapt for å ta vare på avkommet og morsrollen er intuitiv. Men i moderne tid skaper morsrollen dessverre mye dårlig samvittighet, sier Dora Thorhallsdottir, relasjonsterapeut, foredragsholder og daglig leder ved Relasjonssenteret.

Hun oppfordrer alle foreldre til å følge magefølelsen.

– Gjør det som er riktig for deg. Det finnes ingen mal eller fasit for foreldreskapet. Det kommer heller ingenting godt ut av å ha dårlig samvittighet, presse og dømme seg selv, understreker Thorhallsdottir.

2. Barnet har en trygg base

Det som kjennetegner gode foreldre er at de gir omsorg, trøst og trygghet.

– Du skaper en trygg base for barnet, et sted barnet alltid kan komme tilbake til for å søke trygghet, trøst og hente seg inn. Det er viktig for barnet å få anledning til å lære ned å roe seg ned sammen med en voksen, sier Montgomery.

Slik får du lykkelige barn

3. Barnet opplever tilhørighet

– Det er viktig for barnet å oppleve tilhørighet til familien som en gruppe. Det er fint for barna å opplever at det er «et oss», sier Montgomery.

Hva familien gjør sammen endrer seg i takt med at barna vokser.

– Det er godt for barna å kjenne på familiens ritualer, at det for eksempel er pizza på fredag og filmkveld på lørdag, at barna opplever at «vi er en gruppe og vi har det godt».

4. Du tar barnas følelser på alvor

– Barnet trenger emosjonell bekreftelse, et rom for følelsene sine. Gode foreldre får barnet til å føle seg sett og forstått. Sier du ofte «det er ingenting å gråte for» til barnet, får det en opplevelse av at det ikke er som det burde, sier Montgomery.

Får barna derimot bekreftet følelsene, blir det lettere å uttrykke følelser senere i livet. Det vil hjelper barnet til å møte verden i barnehage, på skole og når det flytter hjemmefra. Å bekrefte barnas følelser er et verktøy for hele foreldreskapet.

– Husk at du har tjue år på deg på å gjøre det på en ok måte. Mange er så stresset de første årene og tenker på alt de gjør feil. Husk at alle blir sinte innimellom og at alle gjør feil, understreker Montgomery.

Også Dora Thorhallsdottir understreker viktigheten av å ta barnas følelser på alvor.

– Husk at det alltid en god grunn til at noen har en følelse. Men hvis barnet ikke blir tatt på alvor, vil det få en opplevelse av at egne følelser ikke viktig. Følelser fungerer som et kompass i livet. Lærer barnet å komme i kontakt med egne følelser, vil de som voksne vil tørre å være ærlige mot seg selv, råder Thorhallsdottir.

5. Barnet får støtte

– Du er en god mor om du «vokser med» barnet og følger utviklingen i takt med barnet. Og at du støtter barnet på veien, sier Montgomery.

– At barnet vet at du vil det vel, er essensielt for en optimal utvikling, supplerer Dora Thorhallsdottir.

6. Du skiller sak og person

– Evner du å skille mellom sak og person er mye gjort. Hvis du sier «jeg vil ikke at du slår lillesøsteren din», er du tydelig på at barnet har gjort noe feil. Sier du derimot «du er ubrukelig», vil barnet føle seg mislykket. Da sårer du barnet og identiteten deres, sier Thorhallsdottir.

7. Du sier unnskyld til barnet

– Alle gjør små og store feil i løpet av foreldreskapet. Husk at det er foreldrenes oppgave å reparere. Si unnskyld om du har blitt sint og kjeftet på barnet for ting du burde ha latt passere. Vi er ikke pappfigurer. Det er menneskelig å gjøre feil. Og det er greit, så lenge du sier unnskyld og faktisk forbedrer deg, understreker Montgomery.

– Mennesker er ikke roboter. Foreldre blir sinte og det er helt ok. Gir du barna ubetinget kjærlighet og elsker det for den personen den er, kan du gjøre mye «feil» i foreldreskapet uten at det har så stor betydning, forteller Thorhallsdottir.