– Vest kunne reddet halvparten

Mister du bevisstheten i en båtulykke, er det bare redningsvesten som kan redde deg.

Krabbefiske

Redningsvesten er det eneste valget for barn og personer som ikke kan svømme.

Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK

Ingvar Johnsen

Redningsvesten er fortsatt aller best, sier Ingvar Johnsen i Redningsselskapet.

Foto: Redningsselskapet

Sommeren har vært preget av flere store ulykker på sjøen. Tall fra Sjøfartsdirektoratet viser at 70 prosent av de som omkommer i båtulykker ikke bruker redningsvest.

– I fjor døde 33 personer i ulykker med fritidsbåter i Norge. Cirka halvparten av dem kunne faktisk vært reddet, sier sjøvettstalsmann Ingvar Johnsen i Redningsselskapet til NRK.no.

Og for de som ikke kan svømme, er det fortsatt den gode, gamle, typisk oransje redningsvesten med krage som gjelder.

– Den tradisjonelle redningsvesten er den eneste vesten som faktisk redder deg. Den snur deg rundt på ryggen og gir frie luftveier hvis du skulle havne bevisstløs i vannet. Og den holder deg flytende, forklarer Johnsen.

Oppblåsbare redningsvester

Oppblåsbare redningsvester er et godt alternativ, mener Redningsselskapet.

Foto: regatta.no

Mister bevisstheten ganske fort

Skulle ulykken skje, og du blir kastet i vannet i stor fart, risikerer du å bli slått bevisstløs umiddelbart.

– Møtet med vannflaten kan være hardt nok i seg selv. I tillegg kan man slå hodet i noe hvis båten kolliderer eller går på et skjær. Eller man kan bli slått mot skjær under vann, sier leder i Norsk Resuscitasjonsråd Kristian Lexow.

Og blir man liggende en stund i vannet, vil hjernen koble ut etter hvert.

– Når kroppstemperaturen går under 30 grader, vil de aller fleste miste bevisstheten. Nedkjølingen skjer raskere enn folk tror, også i «sommervarmt» vann, sier Lexow.

– Da er det bare redningsvesten som kan redde deg fra å gå under, sier han.

Lexow minner om at den beste måten å bevare kroppstemperaturen på, er å ligge stille i vannet. Man blir ikke varmere av å bevege seg.

Se Forbrukerinspektørene forklare de ulike redningsvestene her: FBI, 07.04.2010.

Se også Forbrukerrådets test av barnevester: Bare tre av ni er gode nok.

Tradisjonell redningsvest er sikrest

Oppblåsbare redningsvester

Seilvesten holder deg ikke flytende, men er mye bedre enn ingenting.

Foto: regatta.no

For barn og personer som ikke kan svømme er den tradisjonelle redningsvesten det eneste alternativet, mener Johnsen i Redningsselskapet.

– Etter hvert finnes det jo et stort utvalg av flyteplagg. Det er autooppblåsbare redningsvester, seilvester og ulike flyteklær, forteller han.

– Er det noe av dette man skal unngå?

– Jeg pleier å si at det er de flyteplaggene du har på deg som du flyter med. Det er ingen vits i å ha redningsvester i båten hvis ungdommene ikke tar dem på. Da er det mye bedre å bruke seilvester som ser litt tøffe ut eller andre flyteplagg, råder Johnsen.

Han mener autooppblåsbare vester er et godt alternativ til den klumpete redningsvesten for unge og voksne. Disse snur deg også rundt på rygg, men de krever at du er i stand til å utløse oppblåsingen manuelt ved behov.

Grafikk: Redningsvester
Foto: Grafikk: Nyhetsgrafikk

Ta flytevesten skikkelig på

Johnsen understreker også at det er viktig å ta vestene ordentlig på.

– De må lukkes og skrittstroppen skal være på. Ellers kan vesten falle av deg når du havner i vannet eller idet noen forsøker å dra deg opp, advarer han.

Vesten må være riktig størrelse og være tilpasset vekta di.

– Hvis du oppdager at ungen din har blitt for tung for redningsvesten fra i fjor, drar du ikke ut på sjøen. Da drar du på butikken og kjøper en ny, det finnes ikke unnskyldninger for noe annet, sier han.

– Hvis barnet er tyngre enn vesten tilsier, risikerer du rett og slett at vesten ikke klarer å holde barnet flytende.

Beskytter ikke mot nakkeskader

Selv om redningsvesten skulle ha krage, beskytter den ikke mot nakkeskader, fremholder Kristian Lexow.

– Det kan være vanskelig å redde noen opp fra sjøen og samtidig være veldig forsiktig med dem. Men dette er noe man uansett bør ha i bakhodet. De kan ha brukket nakken, sier han.

Lexow minner om at personer som skal reddes opp av sjøen må behandles så forsiktig som mulig.

– Stabiliser nakken og unngå rask oppvarming hvis personen er bevisstløs, råder han.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)