Hopp til innhold

Hun skal danse fram det kvenske fra historien

Hun vil bruken dans for å vise fram den kvenske kulturen. 27 år gamle Astrid Serine Hoel fra Oslo, med kvenske aner fra Sør-Varanger er involvert i flere prosjekter der den kvenske historien fortelles på nye måter.

Astrid Serine Hoel, danser

Danser Astrid Serine Hoel håper at hennes dans kan være med å gi stolthet til kvenske barn og unge.

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun har tatt sin kvenske identitet inn i dansen

– Det er fantastisk at jeg får lov å være med på å formidle det. Jeg er så glad for at jeg er tatt inn i miljøet, sier danser Astrid Serine Hoel.

For en måned siden dansa hun ved åpningen av Ruija kvenmuseum, da jazzmusiker Arve Henriksen spilte, og nærmest dansa med henne med trompeten sin.

Danser Astrid Serine Hoel og jazzmusiker Arve Henriksen

Til forestillingen ved åpningen av Ruija kvenmuseum dansa Astrid Serine Hoel sammen med Arve Henriksen som spilte trompet.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det har vært et kjempespennende samarbeid. Jeg var ikke klar over at han hadde muligheten til å også være med i koreografien. Det var jo ekstra spennende at han faktisk hadde trådløs mikrofon og var også en danser egentlig med meg på scenen.

Men det starta med barneforestillingen Merenneidon helmet som hun turnerte med sammen med musikerparet Trygve Beddari og Anne-Margareth Nilsen i 2019.

Den kom etter at hun hadde begynt å tenke på at hun kunne bruke dansen inn i det kvenske.

– Først hadde jeg lyst til å gjøre en barneforestilling om det kvenske, sier hun.

Hun tok kontakt med musikerduoen og de begynte å samarbeide.

Fra forestillingen Nordens krokodille

Astrid Serine Hoel har satt opp forestillingen Nordens krokodille sammen med Trygve Beddari og Anne Margareth Nilsen, et stykke som de nå turnerer med i Viken.

Foto: Lars Opstad

Aner fra Sør-Varanger

Det var hennes kvenske aner fra Sør-Varanger der mora er fra, som brakte henne inn i dette. Sjøl er hun født og oppvokst i Oslo, og hun har tilbrakt mye tid i nord.

Uten at det ble snakka så mye om det har hun hatt den kvenske identiteten med seg.

– Det har ikke vært skjult, men jeg har ikke vært like klar over det i hele oppveksten. Jeg er usikker på når jeg egentlig ble ordentlig klar over det faktisk, sier hun.

Og hun er stolt av det.

– Særlig etter at jeg har begynt å jobbe med det så ser jeg hvor mye det kan bety at man kan bidra inn i det kulturelle og kunstneriske med det. Så jeg har fått mer og mer stolthet for det, virkelig.

Hun har vært med på flere prosjekter for Den kulturelle skolesekken.

Hun bidro også da barna ved 6. klasse ved Vadsø barneskole satte opp forestillingen Venner – Ystävät.

Kultur kan spre kunnskap om kvener

Astrid Serine er svært engasjert i kvensk kultur. I 2020 leda hun prosjektet «Innsamling og videreføring av kvensk dans og bevegelse». Dette er et område det er forska lite på, nå er hun en av få som har kjennskap til dette fagfeltet.

Nå turnerer hun sammen med Trygve Beddari og Anne Margareth Nilsen med forestillingen Nordens krokodille i den kulturelle skolesekken i Viken.

– Det er ikke så mange i Oslo-området enda som er klar over det kvenske, tror jeg. Men forhåpentligvis etter at vi har vært rundt så får de mer forståelse for hva det er. Så jeg tenker at kunsten og kulturen er kjempeviktig.


Hun håper at det vil føre til mer bevissthet og stolthet blant unge at deres kultur og historie kommer fram gjennom kunst og kultur på denne måten.

– Jeg håper at barn har noen identitetsmarkører og at de kan se opp til noen og tenke at: de er også kvener, jeg er kven og at det ikke bare er en gammel kultur, men at det er en levende kultur. Og at de unge er med på å forme hvordan dette blir.

Danser Astrid Serine Hoel og 6. kl ved Vadsø barneskole

Sammen med 6. klasse ved Vadsø skole viste Astrid Serine forestillingen Ystävät – Venner i august i Vadsø.

Foto: Laila Lanes / NRK

Også Arve Henriksen har funnet sine kvenske aner, gjennom dansen med Astrid Serine og som trompetist viser også han det kvenske på nye måter.

Han er glad for at han og at Astrid kan bruke moderne uttrykksformer, både improvisasjon og moderne lydteknologi og moderne dans.

– Det viktigste er at vi tar fram vår kvenske bakgrunn og får lov å virke i det kunstlandskapet og kulturlandskapet som finns, sier han.

Skal være med i Kvääniteatteri

Astrid Serine Hoel kommer til å fortsette med å bruke dansen i sitt kvenske kulturelle uttrykk. Hun har flere prosjekter i tankene og er blant anna invitert inn i Kvääniteatteri sitt første prosjekt med arbeidstittel Det usynlige folket.

– Så det er kjempespennende. Jeg vet jo ikke hvilken retning dette tar etter hvert, men det er så spennende å være med på prosessen og se hvor dette kan gå.