Skrev forestilling om internatskole – spurte bestefar hvordan det var

Sjetteklassingen Hanne Marie Vassdal Sørensen i Vadsø spurte sin bestefar hvordan det var på internatskole. Svarene brukte hun og klassekameratene til å sette opp forestillingen Ystävät – Venner.

Unger fra 6. klasse Vadsø barneskole fra forestilllingen Ystävät - venner

Å stå i skammekroken er nok noe unger i dag ikke føler på, men den følelsen fikk ungene fra 6. klasse ved Vadsø føle da de satte opp forestillingen Ystävät – Venner.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er Kvääniteatteri som har tatt i bruk nye metoder for å formidle om den kvenske kulturen til barn. I forrige uke fikk 6. klasse ved Vadsø barneskole oppleve det. I løpet av en uke skulle de lage forestillingen Ystävät – Venner der de selv måtte bidra med tekstene.

Temaet ungene hadde fått i oppdrag å lage forestilling om var internatskoler.

Intervjua bestefar

Hanne Marie Vassdal Sørensen, en av 6.-klassingene, visste ikke så mye om internatskolene slik de fungerte før. Men hun snakka med sin bestefar som bodde på en sånn skole i sin barndom.

Ingrid Marie Johnsen, Miriam Gunnari, Hanne Marie Vassdal Sørensen, Mathias Sivertsen

Ingrid Marie Johnsen, Miriam Gunnari, Hanne Marie Vassdal Sørensen og Mathias Sivertsen syns det var morsomt å være med på forestillingen, sjøl om de var litt spente.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi fikk et ark der vi skulle skrive om det vi fikk vite om internat og sånt. Jeg fikk høre fra bestefaren min og så skreiv jeg det.

Ut fra det hun fikk vite skrev hun replikker til forestillingen, forteller hun. Hun lærte litt om hvordan det var å bo på skolen.

I forestillingen handler det om både «ovenfraned»-holdning fra læreren, om mobbing, om det å ikke forstå språket og mer til.

«Æ forstår ikke ka læreren sir», roper plutselig en av ungene i forestillingen etter at læreren har gått rundt og bokstavelig babla «bla, bla, bla».

Danser Astrid Serine Hoel og 6. kl ved Vadsø barneskole

Danser Astrid Serine Hoel instruerer ungene i hvilke bevegelser de skal gjøre.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Alt som blir sagt har ungene skrevet

Instruktør Ørjan Steinsvik forteller at ungene har skrevet hele stykket.

– Alle ordene som blir sagt her har de skrevet. Vi har hjulpet dem med noen av iscenesettelsene, og funnet på situasjoner de kan si det i sammenheng med. Men utenom det så har alle idéene kommet fra dem, forteller han.

– Det vi har gjort er å bruke teaterøvelser som en pedagogisk plattform. Så i stedet for å lære ved at vi står foran en tavle og forteller, så har vi brukt teaterøvelser slik at de har kunnet sette seg inn i historien, sier Sara Maria Lindback som har regien på stykket.

Hun sier det har vært givende og inspirerende å jobbe med ungene.

– De har mye energi, de er veldig kreativ så det er lett å finne scener fordi de har så mange idéer, sier hun.

Hun mener dette er en veldig fin måte å lære på.

Sara Maria Lindback og Ørjan Steinsvik, Kvääniteatteri

Sara Maria Lindback og Ørjan Steinsvik fra Kvääniteatteri er mektig imponert over ungene og deres kreativitet. – Det er veldig givende og inspirerende, sier Sara Maria.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg tror de har lært å reflektere mye, sier hun.

Formidler kunnskap om kvensk

Det er Kvääniteatteri i Nordreisa som har bidratt til dette og idéen om å gjøre det på denne måten kommer fra deres erfaringer, forteller prosjektleder Inger Birkelund.

Prosjektleder Inger Birkelund, Kvääniteatteri

Prosjektleder Inger Birkelund ved Kvääniteatteri syns barna klarte å formidle hvordan internat må ha vært for ungene en gang.

Foto: Laila Lanes / NRK

– I Nordreisa har vi opplevd at gjennom barneteater og det å jobbe med unger, og at de sjøl skal være med å skape en forestilling, så klarer vi å både formidle kunnskap om kvensk kultur og kvensk historie. Og ungene får sjøl lov å kjenne på de følelsene som var knytta til for eksempel det med å være på internat, å være utafor, å ikke kunne språket.

Hun syns det kom godt fram at ungene har satt seg inn hvordan internatskolene var.

– Det syns jeg ungene har vist at de har kjent på, at de faktisk har gått inn i det og har klart å formidle det til oss. Jeg syns det var helt fantastisk, sier hun.

Ungene lærte mye

Og ungene har lært, forteller Mathias Sivertsen og Miriam Gunnari. De forstår at det var sånt det var før i tida.

– Det viser også at man ikke kunne være flerspråklig på skolen, sier Miriam.

Inger Birkelund er også fornøyd med at ungene på denne måten får lære noe om teater.

– Kanskje er det noen her som etter hvert har lyst til å stå mer på en scene, så dette er jo også talentutvikling, sier hun.

Barna fikk også bidra i forbindelse med åpningen av Ruija kvenmuseum torsdag. Den halvtimes lange forestillingen blei vist fredag ettermiddag i forbindelse med Kvenfestivalen, i salen satt mange stolte og fornøyde foreldre.