Hopp til innhold

Sterk historie fra 1800-tallet blir kulturell helaften

Igjen samles kulturkreftene i Nordreisa for å fortelle om egen historie, om fjorten dager er det klart for friluftsspillet «Kyläpeli».

Fra prøver av forestillingen Kyläpeli

Ørjan Steinsvik og Lise Brekmo er i gang med prøver i forbindelse med forestillingen «Kyläpeli» i Nordreisa, 60 aktører skal på scenen i friluftsteatret.

Foto: Inger Birkelund

Og hele Reisadalen skal tas i bruk når de lokale kreftene, med Halti kvenkultursenter og ITU Kvensk Teater Trupp i spissen, skal bringe den lokale historien ut i folk i dag.

– Det er et friluftsspel som har tatt utgangspunkt i egen historie her i Nordreisa, en historie som er preget av møtet mellom kvensk, samisk og norsk, forteller Inger Birkelund som er prosjektleder for storsatsingen.

Forrige helg var det første øvingshelg for de involverte, som er mange. Seksti personer skal stå på scenen i løpet av forestillingen.

Deltagere i friluftsspillet Kyläpeli

60 aktører står på scenen i forskjellige roller.

Foto: Inger Birkelund

Gjentar suksess med lokalt historisk fokus

Inger Birkelund var den som – sammen med mye godt de samme lokale kreftene – i fjor laget suksessen "Rallar og bus", en forestilling som gikk for fulle hus i alle Nord-Troms kommunene og endte opp i Ankerlia i en utendørsforestilling i august i fjor, en forestilling som dessverre regnet bort. Men forestillingen ble satt igjen innendørs i både Olderdalen og Nordreisa. Nord-Troms museum sto bak den forestillingen.

Også denne forestillingen, «Kyläpeli», syns å treffe publikum. Billettsalget i godt gang, og lørdagsforestillingen om fjorten dager er så godt som utsolgt allerede.

Historien som fortelles i år har sitt utspring i situasjonen i Tornedalen på begynnelsen av 1800-tallet, en tid som var preget av sult og nød og fattigdom over grensen på grunn av sviktende avlinger. På norsk side, ved kysten, fantes alltid mat på grunn av fisken i havet, så hit sendte mange foreldre sine barn, til bedre tider.

«Barneslavehandel»

De to brødrene Erkki og Vilhelm, som var født i Tornedalen rundt 1830, ble skilt som små gutter da Erkki ble sendt til «Ruija» (Nord-Norge) for å få et bedre liv, mens lillebror Vilhelm ble værende hos moren. 30 år senere, da mora er på dødsleiet, ber hun den yngste broren om hjelp til å finne Erkki – som altså er vokst opp i Reisadalen.

Historien om barna som ble sendt over til Norge var svært omdiskutert den gang, og blant annet ble samiske familier beskyldt for å drive med barneslavehandel. De tok med seg barna på sine reinraider, og fikk betalt for det. I Norge ble barna plassert hos fosterforeldre, noen endte i gode familier og ble tatt imot som barn i familien, mens andre kanskje ble satt i arbeid til tross for sin unge alder .

Da myndighetene ble oppmerksom på dette og startet undersøkelser, tok trafikken etter hvert slutt, rundt 1840, forteller Birkelund.

Hun viser til at predikanten Lars Levi Læstadius forsvarte det som ble gjort.

«En handling i barmhjertighetens navn», sa han.

– Hvorfor tar dere opp dette teamet?

– Fordi ikke mange vet om det at dette foregikk, sier Inger Birkelund.

Hun mener også temaet er ekstra aktuelt i dag i et globalt perspektiv fordi mange barn er på flukt alene.

Hun har skrevet manuset i samarbeid med Lise Brekmo og Ørjan Steinvik. Handlingen er lagt til 1860, da Vilhelm kommer til Reisadalen for å finne broren. Personene og historien er oppdiktet, men faktagrunnlaget ligger der, mener hun.

– Vi vet ikke om noen kom til Nordreisa, men temaet og miljøet ligger som et bakteppe.

Spennende helaften

De som ønsker å se forestillingen må sette av hele kvelden. For Inger Birkelund og resten av teaterentusiastene har tenkt å ta hele dalen i bruk. Det hele starter på Halti kulturscene med en historisk innføring, deretter blir publikum transportert i busser, med stopp underveis på Tørfoss og i Sappen. Turen ender på Ovi Raishiin i Saraelv.

Men også på bussen oppover gjennom dalen skal det skje overraskelser, forteller hun.

– Forskjellige rollefigurer dukker opp, for til tross for at dette er et alvorlig tema, er den også full av humor. Blant annet skal en lærerinne avlære folk å snakke kvensk.

På Tørrfoss blir det «forsamling» som i gamle dager, altså en religiøs samling. Her får publikum møte den ene broren, som er blitt predikant, for første gang. Ellers blir det guider med på bussen og det blir kunnskapsformidling underveis.

På Ovi Raishiin, som er Halti nasjonalparksenter sitt besøkssenter i Saraelv, skal hovedforestillingen gå for seg.

– Når folk kommer ut av bussene vil de møte underjordiske, markedsfolk, forsamlingsfolk og hester blant annet, forteller Birkelund.

Mange støttespillere

Halti kvenkultursenter har mange støttespillere i dette prosjektet, og har fått økonomisk støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nordreisa kommune, Troms fylkeskommune og HATS.

Dessuten har Riksantikvaren utpekt Reisadalen som nasjonalt kulturminnelandskap av nasjonal verdi med utgangspunkt i kvensk historie og tradisjon. Derfor får Halti kvenkultursenter også støtte derfra til dette arrangementet.

Hele forestillingen har et budsjett på 900 000 kroner, der egeninnsats i form av arbeidstimer fra de lokale amatørskuespillere og samarbeidspartnerne står for en tredel av kostnadene.

– Pengene har gått til musikere, til å få hjelp til regi og instruksjon og til manusutvikling, forteller Birkelund.

Og hun kan fortelle at det er lagt ned mye arbeid. Hun har regnet ut at det er lagt ned 3000 frivillige arbeidstimer i prosjektet.

Vil gjøre dette hvert år

Men Inger Birkelund har ikke tenkt å gi seg med dette. Målet er å ha et årlig kvensk friluftsspel der det blir viktig å revitalisere kvensk immateriell kulturarv – språk, musikk, håndverk – gjennom samarbeid mellom kunnskapsformidlere, kunstnere og reiselivsbedrifter.

Inger Birkelund, Øystein Fredriksen, Daniel Wikslund

Inger Birkelund, Øystein Fredriksen og Daniel Wikslund fra forestillingen Rallar og Bus høsten 2016.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Om vi bruker samme manus da tror jeg ikke, jeg håper vi kan bruke det samme bakteppe, men kanskje er det noen andre sin fortelling vi da forteller, sier hun.

Forestillingen Kyläpeli er et samarbeid mellom Halti kvenkultursenter, ITU Kvensk Teater Trupp, Halti nasjonalparksenter, Halti næringshage/Forskningsdagene.

Den kvenske teatertruppen ITU (etablert i 2012) er kunstnerisk ansvarlig for selve forestillingen. De har som mål å skape en estetisk vakker opplevelse som bidrar til refleksjon og stolthet over egen historie.

Forestillingene vil bli vist i Nordreisa 22. og 23. september, mens det blir generalprøve den 21.

Medvirkende:

Manus: Lise Brekmoe, Ørjan Steinsvik, Inger Birkelund

Musikk: Øystein Fredriksen, Daniel Wikslund, Tove Reibo

Regi og instruksjon: Kristine Myhre Tunheim og Lina Killingdalen

Skuespillere og sangere i alle aldre: ITU Kvensk Teater Trupp, Spelkoret, Stjernekoret og KvääniÄänii (dette er de virkelige heltene!)

Musikere: Kristin Mellem, Erling Fredriksson, Nikolai Äystö Lindholm og Jonas Strandgård