Der huldre og svovelpreken er blitt publikumssuksess

Inger Birkelund tok sjansen i 2011 og startet sin egen arbeidsplass basert på den kvenske kulturen i Nordreisa. Hennes initiativ og den kvenske kulturfestivalen Paaskiviikko som arrangeres i juni hvert år, har ballet på seg. Nå er det åtte ulike foretak som er tilknyttet kulturmiljøet i Nordreisa der publikumssuksess er et stikkord.

Ingers satsing på å leve av den lokale kulturen har lyktes og gitt ringvirkninger.

– Det er så stille her

Det begynner å bli mørkt øverst oppe i Reisadalen, ved Halti nasjonalparksenter sitt såkalte Visitor point Ovi Raishiin, som betyr døra til Reisa. Inger Birkelund er i gang med å tenne fakler rundt omkring og et bål er også på gang. I den stille kalde kvelden, det er 20 kuldegrader, høres knitringen fra bålet godt. Hun forsøker seg på å utvide forretningskonseptet med satsing på nordlysturisme i samarbeid med Reisafjord hotell.

Før gjestene kommer pleier hun å sitte ned ved bålet og ta seg en stille stund.

– Det er så stille her, her er ingen forstyrrelser, her er man ute i naturen. For oss oppleves det kanskje ikke som villmark, men for dem som kommer gjør det det, sier hun.

Hun tenker på at det har bodd folk i dalen i tusenvis av år. For noen år siden ble det funnet over 3000 år gamle hulemalerier her.

Inne i hyttene er det godt og varmt etter at ovnene er fyrt opp i og Inger har gjort klar maten. Gjestene skal snart få servert lokal mat som tørket reinkjøtt, lokale oster og fiskesuppe basert på fisk fra fjorden.

Så lyses dalen opp av lysene fra bil, her kommer gjestene sammen med daglig leder Connie Gustavsson fra Reisafjord hotell. Det er et ektepar fra Hannover i Tyskland. Inger går og møter dem og tar dem med til bålet der det er godt og varmt.

– Have a seat, sier hun til de tyske gjestene.

De får de sitte på reinskinn og får servert gløgg, også den lokal.

Gjort kvenkulturen synlig

Inger har drevet kulturbedriften Ihana! i Nordreisa siden 2011, da sa hun opp jobben som attføringsleder ved Nordtro og startet sin egen bedrift. Målet var å formidle den lokale kulturen her i Nord-Troms.

Og det har gått bra.

– Jeg har klart å overleve med å skape min egen arbeidsplass, det har gått rundt og jeg har kunnet ta ut lønn. Jeg har fått være med på utrolig mye artig og spennende.

Men hun har ikke bare skapt sin egen bedrift, i kjølvannet av Ingers initiativ har det voks fram flere som jobber med å formidle lokalkulturen og historien i Nord-Troms, det har blitt en suksesshistorie.

Det har gjort at «tre stammers møte», den sammenvevde kvenske, samiske og norske historien og kulturen er blitt godt synlig i Nordreisa og i Nord-Troms. I flere år har Inger, sammen med samarbeidspartnere fra Tornedalen og fra Nordreisa, satt opp teater og musikkspill.

Det siste var «Kyläpeli – Landsbyspill», en forestilling og en kunnskapsreise som startet på Halti kulturscene og endte opp med forestillingen «Mun kultani», oppe ved Ovi Raishiin.

Det er Halti kvenkultursenter, ITU Kvensk Teater Trupp, Halti nasjonalparksenter og Halti næringshage/Forskningsdagene som står som arrangør. Det var første gang noe slikt ble gjort i tilknytning til kvensk språk og kultur. Forestillingene var utsolgt, til sammen 250 så de to oppsetningene og generalprøven.De håper forestillingen skal gjentas i år i en eller annen form.

• Les også: Sterk historie fra 1800-tallet blir kulturell helaften

Musikkteatret «Rallar og Bus» som ble satt opp for snart to år siden, hadde et publikumstall på 750 over åtte forestillinger. Nord-Troms museum, ved produsent Lise Brekmoe, hadde eierskapet til den som også satt opp i Ankerlia i Kåfjorddalen, stedet der handlingen skjedde over hundre år tidligere. Dette ble en forestilling som dessverre ble overrasket av et heftig regnvær.

• Les også: «Jeg er meget forferdet. Og trist. Jeg kommer like nu fra begravelse.»
• Se Halti kvenkultursenters egen fortelling om Kyläpeli:

Viktig kontakt til Tornedalen

Inger mener selv at Halti kvenkultursenter og kvenkulturfestivalen Paaskiviikko, som i år arrangeres for ellevte gang, har vært utrolig viktig.

– Med den har kontakten med musikerne i Tornedalen og kunstnere og folk generelt derfra oppstått og det er i de møtene at både min og de andres interesse for å starte med denne formidling er blitt vekt, sier hun.

I dag er de åtte kulturformidlingsbedrifter som er oppstått i etterkant av Paaskifestivalen.

– Jeg tror at jeg har vist at går an å leve av det, at andre tenker at hvis hun klarer det så kan vi og. Men det er nytt å skape bedrift på egen kultur. Og det har ikke alltid vært like lett, det er tøft å finansiere og motivere seg.

Men hun understreker at hun ikke har gjort dette alene. Og gjennom samarbeidsorganet Kultnett har samarbeidet blitt enda sterkere.

Og Inger får skryt for jobben hun gjør.

Daglig leder ved Halti kvenkultursenter Pål Vegard Eriksen mener Inger først og fremst er en fantastisk dyktig forteller og formidler, både for kvenkulturen og kulturhistorien generelt, og både i et Nordreisa- og et Nordtroms-perspektiv. «Inger har en unik evne til å målbinde tilhørerne og til å få fram budskapet sitt på, og ikke minst til å skape rom for forundring og ettertanke, enten du som tilhører er gammel eller ung».

Han roser henne også for å tøre å satse på dette. «Det har gitt formidlingen av den kvenske kulturarven i våre områder en ny og på mange måter nødvendig dimensjon, fordi det skjer på en relativt utradisjonell måte ved hjelp av fortellinger. Jeg tror i alle fall det er en fordel med ulike formidlingsmetoder, og jeg tror fortellingene til Inger har bidratt til at en større del av samfunnet har fått øynene opp for den kvenske kulturarven».

Glad for ordførerutspill

Også ordføreren i Nordreisa, Øyvind Evanger, er glad for at det springer ut arbeidsplasser av den kvenske historien. Han skriver i en e-post:

«Befolkningen vår har levd i, og blitt formet i en helt spesiell kultur rundt «tre stammers møte». Jeg opplever at flere etter hvert tar dette innover seg, og ønsker å bidra til at denne kulturen ivaretas. Ut av dette springer det miljøer og arbeidsplasser som er svært viktige ikke bare for lokalmiljøet, men hele Nordkalotten.»

Han viser også til at kommunene i Nord-Troms nå skilter på tre språk, og at det arbeides iherdig av mange, spesielt mot de yngste for bevisstgjøre kulturarven.

Inger ble spesielt glad for ordførernes nylige vedtak om at de vil ha Nord-Troms som et satsingssted for kvensk språk og kultur i den nye regionen.

– Det er noe av største slik jeg opplever det at også de som ikke er genuint interessert i det kvenske ser at vi har noe som vi har lyst til å bygge på videre og at vi har kompetanse som vi styrke og fremheve. At alle seks ordførerne står sammen om det, er utrolig bra, sier hun.

Oppe ved Ovi Raishiin nærmer kvelden seg slutten. Inger har en viktig oppgave igjen, det er å formidle hennes egen historie, å fortelle om hennes formor som mistet den ene av de små etter den andre på grunn av dårlige tider i Tornedalen. Og som til slutt lot seg overtale av sin mann og flyttet til Reisadalen.