Hopp til innhold

– Det betyr mye for mange at gården synliggjør den ukjente kvenske historien i området

I helgen ble Fjeldstad gård i Salangen endelig fredet. På grunn av gårdens kobling til områdets tapte kvenske historie, var det svært stor intresse for fredningsmarkeringen. – Mange var glad for at gården løfter og synliggjør den kvenske historien i Sør-Troms, sier Marit Chruickshank.

Fylkesordfører Tarjei Jensen Bech holder tale under fredningsmarkering av Fjelstad gården.

Fylkeskonservator Monica Dahl hilser velkommen og det norske og det kvenske flagg pryder huset

Foto: Cecilia Sundberg / Troms og Finnmark fylkeskommune

Lørdag ble Fjeldstad gård i Salangen fredet under fredningsmarkering. Gården, som ble bygd rundt 1850, er nå det første fredet kulturminnet som forteller om den kvenske historien i Sør-Troms.

– Noen kvenske kulturminner er fredet i Troms og Finnmark, men Fjeldstad er den første fredningen i det kvenske kulturmiljøet i Sør-Troms, sier Marit Chruickshank. Hun er rådgiver i kulturarv ved Troms og Finnmark fylkeskommune, og deltok også markeringen.

– Det var en veldig fin og høytidelig markering, hvor blant annet ordføreren i Salangen, fylkesordføreren og Norges riksantikvar var tilstede, sier hun.

En gård med kvensk historie

Det var veldig mange som var interessert i markeringen. Chruickshank hadde forventet rundt 40 gjester, men til slutt hadde hun ikke nok sitteplasser til alle.

– Over 150 mennesker var med i markeringen. Det var utrolig fint.

Marit Chruickshank, Bente Nordhagen og Randi Ødegård

Marit Chruickshank jobber med kulturminner i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Foto: Laila Lanes / NRK

Hun tror at fredsmarkeringen tiltrakk seg et enormt publikum på grunn av gårdens spesielle historie og kobling til den ukjente kvenske historien i Sør-Troms. Selv om det i dag er kjent at kvenene/norskfinnene også bosatte seg for eksempel i Målselv og Salangen, finnes det få fysiske kulturminner som viser dette.

– Man kjenner veldig lite til den kvenske historien i Sør-Troms, om man sammenligner det med kjennskapet om kvenenes kulturarv i Nord-Troms og Finnmark. Derfor var mange glad for at gården og markeringen løfter og synliggjør den kvenske historien i området.

Fredningen er et ledd av Riksantikvaren sin satsing på nasjonale minoriteters kulturminner. Siden 2017 har de i samarbeid med kvenene/norskfinnene og fylkeskommunen lett etter fysiske kvenske/norsk-finske kulturminne for å frede et utvalg av de.

Men hva gjør Fjellstad en kvensk gård?

– Gårdens historie, svarer Chruickshank.

Over 150 deltok på fredningsmarkeringen av Fjelstad gården.

Over 150 deltok på fredningsmarkering av Fjelstad.

Foto: CECILIA SUNDBERG / TROMS OG FINNMARK FYLKESKOMMUNE

Fjelstad gården ble oppført på 1850-tallet av innflytterne, som kom til Salangen fra Øvre Soppero (Jukkasjärvi) i Tornedalen i Nord-Sverige. Siden har gården vært i samme familie.

– Dagens eier, Hans Fjelstad, er eier i 5. generasjon, avslører Chruickshank.

Språket har familien mistet for to generasjoner siden, men dagens eier kan huske at bestefaren snakket meänkieli/kvensk.

– Men han snakket ikke det til barna eller barnebarna sine. Det var ikke lovlig på den tiden, forteller Fjelstad.

Les også: Kvensk gård i Salangen fredes – står slik den blei satt opp rundt 1850

Den kvenske gården Fjellstad i Salangen
Den kvenske gården Fjellstad i Salangen

I tillegg til koblingen til Tornedalen kan man ifølge Riksantikvaren se kvenske byggeskikker i bygget. Blant annet laftingen er gjort på kvensk måte, og gården er en god eksempel på en kvensk gård hvor man har drevet jordbruk, skogbruk, smiing og andre håndverk og vært tilknyttet bergverksdrift.

– Men det er veldig vanskelig å si om en bygning er kvensk eller ikke, spesielt i Sør-Troms. Det er mest gårdens historie, hvem som har bodd der, som gjør denne gården en kvensk gård, sier Chruickshank.

Glad for fredning

Marit Chruickshank vil takke til Riksantikvaret for et godt samarbeid. Men spesielt stor takk vil hun si til i dagens eier, Fjelstad.

– Det har vært et fantastisk samarbeid med eieren. Han har vært så positivt innstilt til fredningen hele veien, og fortalte oss mange historier. Vi har lært masse om gårdens historie og generelt om håndverk og den kunnskapen som har vært tilkoblet til gården.

Fjelstad er glad for fredningen, men sier at det bare er halvparten av arbeidet.

– Nå må vi restaurere gården. Målet er at bygningen igjen skal bli beboelig, sier han.

Penger til restaurering har han fått fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Det var en del av potten fylkeskommunen fordelte til fredede kulturminner i privat eier. Fjelstad fikk kr 500 000,- i år, og 500 000 for 2023.

– Vi må begynne med grunnmuren som har flyttet litt på seg fordi huset ble flyttet 1973. Så har det vært snakk om å ordne toalettet og badet, sier Fjelstad.

Medlemmer fra familien Fjeldstad med dagens eier Hans og fem av hans søsken som vokste opp på gården. I tillegg Hans tre barn og et barnebarn.

Medlemmer fra familien Fjeldstad med dagens eier Hans og fem av hans søsken som vokste opp på gården.