Vil restaurere gammel kvensk gård

Fylkesrådet i Troms og Finnmark valgte i forrige uke tolv mottakere som får tilskudd til fredede kulturminner i privat eie. Fire av de kvenske gårdene som mottok støtte er enda ikke fredet.

Ifølge fylkeskommunen sine nettsider har gårdene imidlertid vært en del av Riksantikvarens fredningsstrategi de siste årene. Derfor valgte fylkesrådet å gi støtte også til disse kulturminnene.

– Jeg er glad for at vi kan gi tilskudd som skal gå til å sikre fredete bygninger og anlegg som er i privat eie, sier fylkesråd for plan, næring og miljø Karin Eriksen (Sp).

Ronthigården i Vardø er en av de kvenske gårdene. Den får 150.000 kroner i støtte til restaureringsarbeid. Gården er eid av Vardøhus museumsforening, og ifølge foreningens styreleder representerer den byens ikke så kjente kvenske/norskfinske historie.

– Det er utrolig flott at vi kan fortsette å restaurere denne gården. Det er et minne om den finske innvandringen til Vardø, sier styreleder Arnt Bjarne Aronsen.

Ekte bevis på den kvenske bosettingen

Selv om Vardø aldri ble omtalt som «kvenby» slik som nabobyen Vadsø, var antallet finskfødte også betydelig i Norges østligste by på 1800- og 1900-tallet.

Ifølge folketellingen i 1885 var omtrent 12 prosent av byens voksne innbyggere født i Finland.

– Jeg mener at den finske innvandringen var minst like stor til Vardø som den var til Vadsø, sier Aronsen. Han har selv finske aner både fra Nord-Finland og Tornedalen i Nord-Sverige.

Den kvenske/norskfinske Ronthigården ble bygd på 1860-tallet av fisker Thomas Jacobsen, men fikk navnet som den har i dag da Johan Henrik Ronthi (Ronti) fra Kuusamo i Nord-Finland kjøpte den i 1874.

Sammen med sin kone Anna Brita drev Ronthi både bakeri og fjøs i huset, og den ble senere den største leiegården i bydelen Østervågen.

– Det bodde en stor mengde av mennesker i gården, og mange husholdninger samtidig. På et punkt var det nærmere 70 personer som bodde i gården fra alle generasjoner, sier Aronsen.

Ifølge folketellingen i 1910 huset gården syv husholdninger og til sammen nærmere 40 personer. De fleste beboerne var finske og kvener/norskfinner, og hadde slektsnavn som Vauha, Harjo, Huerinen og Mikonen.

– Som vi vet var bydelen Østervågen sentral for finske innvandrere. Det bodde mange finske og kvenske/norskfinske familier i området.

Ifølge Aronsen hadde gården fortsatt beboere på 60- og 70-tallet, men ble stående tom på 80-tallet. Det gjorde at gården opplevde et sterkt forfall. I 2016 ble den overført til Vardøhus museumsforening som ville restaurere gården.

– Gården er et viktig kulturminne. Nå jobber vi med å sikre at gården ikke ramler sammen, sier Aronsen.

Blir en minnesmerke

Nå har foreningen fått 150.000 kroner til restaureringsarbeid. Det er ikke den første støtten foreningen har mottatt til arbeidet, men med pengene er det mulig å fortsette restaurering. Drømmen er å rehabilitere gården slik at den har samme utseende som den hadde for 100 år siden.

– Vi vil reise gården som et minnesmerke over den finske innvandringen til Vardø. Den skal formidle byens kvenske forhistorie.

Foreningen gjør arbeidet i tett samarbeid med Varanger museum og Vardø Restored, og målet er å bruke gården aktivt i museets formidlingsaktiviteter, for eksempel ved å ta i bruk bakerovnen og saunaen som finnes i huset.

– Vi håper at vi i framtiden kan gjøre de samme aktivitetene i gården som den finske og kvenske bosettingen gjorde på 1800- og 1900-tallet. Slik kan vi synliggjøre vår kvenske historie og aner, sier Aronsen.