Mye har forandret seg siden handelstiden på Nord-Kalotten. I dag får man kjøpt mel og smør hver dag på butikken. Før måtte man reise på marked for å få tak i livsviktige varer. Da reiste man til Skibotn. Og det midt på den mørkeste og kaldeste vinteren. På lørdag skinte sola da folk var samlet på den gamle markedsplassen.
En ting er felles for markedet før og nå. Det finnes en vandrende fant. – Jeg selger kaffe, små dram-glass og en sko med en edderkopp oppi for eksempel. Det går som hakka møkk, sier Vedbjørn Karvonen fra Nord-Troms Museum
Foto: Tiia Grøn / NRK200 reinraider til et marked
Solveig Bråstad er teknisk konservator og avdelingsleder på Nord-Troms museum, som arrangerte helgas marked. Hun kan fortelle om markedet både før og i dag.
Solveig Bråstad ved en av de originale markedsbodene.
Foto: Tiia Grøn / NRKHvem møttes på markedet?
Før:
– Det var bårde reindriftssamer, og fastboende nordmenn, samer og kvener som møttes, alle folkegruppene på Nord-Kalotten. På 1800-tallet kunne det komme 2000 mennesker til et marked. Da kunne det komme 20 reinraider ned dalen på en dag.
I dag:
– Nå møtes alle som bor her i området. Alle generasjoner.
Hvilken betydning hadde og har markedet?
Før:
– Det var en livsnødvendighet. En kunne ikke si at i år orker jeg ikke å reise på marked. Det var en glede for mange, men også nødvendig for å få de varene en trengte for overleve.
I dag:
–I dag er markedet viktig for å holde liv i en gammel markedsplass og at folk får lære om den gamle markedstradisjonen. Men også for at man kan legge vekt på gjenbruk og at folk som lager ting kan komme hit.
36 000 kg smør i omsetting
Hva selges på markedet?
Før:
– Reinkjøtt, smør, mel, sukker, kaffe, fisk og viltkjøtt var de viktigste varene.
Kvener fra Tornedalen kom med smør og i 1855 det ble solgt 36 000 kg smør bare på de tre markedene som var det året. Handelsmennene derfra kom også med smedvarer. De var gode smeder og smedtradisjonen kom hit nettopp fra Tornedalen.
Håndverker Hans-Erik Olsen viser fram den gamle smedtradisjonen som kom til Nord-Troms med kvenene fra Tornedalen. Her har herder han knivblad som han har smidd tidligere på dagen.
Foto: Tiia Grøn / NRKI dag:
Lisbet Valler Seppola selger noen av lekene sine. Hun syns det er gøy å delta på marked.
Foto: Tiia Grøn / NRK– I dag er det mest en møteplass. Og så er det å få solgt ting du ikke har bruk for lenger eller ting du har produsert selv. Gjerne mat man har laget selv eller kunsthåndverk.
Markedskjærester og mørketid
Når fant/finner markedet sted?
Før:
Det var 2–3 ganger i året og bare om vinteren. Man var avhengig av vinterføre for transport. I tillegg hadde det en sammenheng med slaktetid og varene var frossen.
I dag:
Nå har vi marked bare når sola skinner, for vi er så heldig at sola skinner hver gang vi har marked. Det arrangeres en gang i året.
Hvordan er stemningen på markedet?
Før:
Det måtte være en veldig intens stemning. Folk traff hverandre en gang i året. Mange fikk seg kjæreste. Det var sikkert mye pruting.
I dag:
Stemningen er kejmpegod, folk er i godt humør.
i overkant 400 stykker var innom markedet på lørdag.
Foto: Tiia Grøn / NRK