Ønsker å øke bruken av kvensk på sosial media

Både Kvenfolkets dag og kvensk språkdag måtte feires digitalt på grunn av koronarestriksjonene. Folk kunne ikke møtes fysisk, men det dukket opp mange hyggelige, digitale innspill rundt omkring i landet.

– Veldig mange kvenske språkbrukere var jo i risikogruppa på grunn av alderen, så vi måtte finne på noe annet. Denne spesielle situasjonen ga oss mye lærdom om hva slags digitale møteplasser vi behøver. Vi må blant annet styrke muligheten til å bruke kvensk språk, muntlig og skriftlig, i sosiale media, sier Katriina Pedersen fra Kvænangen språksenter.

Kvensk nettverk (Kväänin kieliverkko) er også opptatt av å øke bruken av kvensk i det offentlige rom. De vil dokumentere og gjøre tilgjengelig terminologi som holder på å gå tapt for alltid og øke fagkompetansen innad i nettverket. Og de vil samkjøre prosesser på fagutgivelser og øke antallet kvenskspråklige publikasjoner.

Språkbruk i hverdagen

Alle fire språksentrene skal samarbeide med hverandre. På den måten styrker man blant annet formidlingen av dialektdokumentasjon. Det er lettere å vise frem variasjonen i dialektene når man kan sammenligne dialektene fra ulike områder, fortsetter Pedersen.

• Les også: – En utopi er blitt realitet
• Les også: Kvensk og samisk i skjønn forening i Kvænangen

På kvensk språkdag publiserte Kvensk nettverk en liten presentasjon av alle fire lederne og hva de er opptatt av.

Silja Skjelnes – Mattila jobber i Storfjord (Isovuono) språksenter, Katriina Pedersen i Kvænangen (Naavuono), Anneli Naukkarinen i Porsanger (Porsanki) og Raymond Olufsen i Vadsø (Vesisaari). Sammen har de mye kunnskap om ulike sider i kvensk og finsk.

– Det er viktig å huske på at kvensk språk ikke bare er til for festtaler, det er hverdagene vi har flest av. Som språksenterleder ønsker jeg at kvensk skal brukes i det daglige. Det hjelper lite å ha en digital lærebok på nettet, hvis man ikke lærer muntlig tale. Det hjelper ikke å si at kvensk skrives sånn som det sies hvis du ikke vet hvordan det sies. Derfor har vi i Kvænangen begynt å lage små videosnutter hvor kvensk talemål brukes, forteller Pedersen.

Satser på barn og unge

– Vi har stort fokus på barn og unge. Vi tenker det er viktig å nå disse via sosiale medier og medier generelt for å vise det kvenske språket i det dagligdagse – både i tale og ord. Det vil gjøre språket mer kjent og litt tryggere. Målet er at flest mulig skulle tørre å snakke og bruke språket, forteller Anneli Naukkarinen, leder for Kvensk språksenter i Porsanger.

• Les også: De dusjer kvenske ord over barna

Selv forstår hun nesten alt på kvensk, men føler seg ikke trygg nok til å prate språket. Derfor studerer hun nå språket på universitetet. Hun håper «Kväänin kieliverkko»–prosjektet får støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Vi har søkt midler til prosjektet. Det er behov for å lage plakater og utvikle en digital plattform der man bruker kvensk språk. Slik kan vi nå mer ut, sier Naukkarinen.

Korona rammet språkarbeidet

Kvænangen språksenter hadde så vidt kommet i gang med kvenske møteplasser da koronavirus stoppet virksomheten.

– Det er helt klart at det ikke er det samme når man kan kun møtes digitalt. Det tar tid å bygge opp møtesteder for språkbrukere, for de er så få og avstander her i Kvænangen er lange. Fysiske møtesteder er veldig viktige, man må kunne prate kvensk med hverandre.

– Har dere klart å opprettholde finsk– og kvenskundervisningen?

– Ja, det er kjempeflott at vi har klart å opprettholde undervisningen til skoleelevene. Nå som vi måtte basere alt på digitale løsninger, fikk vi se hva som trengs på dette feltet. Det vil kreve litt tid, ressurser og opplæring før vi kan få alt til å fungere optimalt, sier Pedersen.