I går behandlet Bergen bystyre et representantforslag om å vedta et offisielt samisk, kvensk og romani stedsnavn på byen.
Bak forslaget sto bystyrerepresentant og varaordfører Eira Martinsen Garrido fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt Bergen.
Martinsen Garrido hadde overlevert et forslag om samisk navn Birgon, og senere kom Rødt med et tilleggsforslag om kvensk stedsnavn Peruna og romani stedsnavn Bærna-fåron.
Forslagene ble imidlertid nedstemt.
Forslaget fikk stemmene til SV, Rødt, MDG og Pensjonistpartiet og den uavhengige representanten Turid Sveen, mens blant annet partiene Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre sa nei til flerspråklige stedsnavn.
– Jeg må innrømme at det var skuffende, men forventet, skriver Martinsen Garrido i en e-post til NRK.
Vil øke kunnskapen om minoriteter
Martinsen Garrido mener det er svært betimelig at man løfter urfolkets og nasjonale minoriteters kultur og identitet opp også i Bergen.
Spesielt i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport samt demonstrasjonene for de pågående menneskerettighetsbruddene på Fosen, skriver hun.
– Det handler i bunn og grunn om at vi må øke forståelsen og kunnskapen om minoritetssamfunnet i Norge.
Varaordfører Eira Martinsen Garrido.
Foto: Synne Lykkebø HafsaasDet mener også gruppeleder i Rødt Bergen Mailiss Solheim-Åkerblom. Hun sier at det er på sin plass å vise at folkegruppene har en lang historie i byen deres.
– Både Norge og de aktuelle folkegruppene har tapt på fornorskingsprosessen. Da er det vårt historiske ansvar å ta tak i det vi har igjen, og bruke det rommet vi har til å bidra med gjenoppbygging av språkene og kulturene.
Ifølge gruppeleder i Rødt Bergen Mailiss Solheim-Åkerblom er det veldig skuffende at forslagene ble nedstemt, selv om det kanskje ikke var helt uventet.
Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRKIfølge henne tok ingen av de som stemte mot forslaget ordet for å forklare hvorfor de stemte nei.
– Det er i grunn ganske feigt.
Ikke grunnlag for å fastsette navnene
Det var blant annet Arbeiderpartiet og Høyre som stemte mot forslaget. Hilde Onarheim (H) skriver i en e-post at de fulgte byrådens tidligere svar og anbefaling i saken.
Den 25. mai anbefalte byråd for klima, miljø og byutvikling nemlig ikke å vedta representantforslaget selv om det er dokumentert at nordsamisk Birgon og kvensk Peruna har vært i bruk blant folk i nord.
Dette begrunner de med at Bergen er langt utenfor det nordsamiske og kvenske kjerneområdet.
Utvalgsmedlem i Bergen bystyre Hilde Onarheim (H)>
Foto: Oddgeir Øystese / NRK– Birgon og Peruna må derfor regnes som såkalte eksonym – altså navn som er brukt på et annet språk enn det som blir brukt av innbyggerne på stedet. Navnet som innbyggerne selv bruker om dette stedet er endonym, og for folk i Bergen er Bergen et endonym, står det i byrådets anbefaling.
Derfor kan byrådet ikke se at det er grunnlag for å fastsette navnene til offentlig bruk på grunnlag av regelverket i lov om stedsnavn.
Arbeiderpartiet henviser også til byrådens anbefaling. I tillegg skriver utvalgsmedlem i bystyret Geir S Dale (Ap) at Birgon ikke er et navn samer i Bergen bruker om Bergen.
– Samtidig er vi veldig opptatt av og solt av både samer og kvener i Bergen, noe som er grunnen til at vi samarbeidet godt med organisasjoner som representerer begge folk, og flagger stolt både på samefolkets dag og kvenfolkets dag.
Har ikke gitt opp
Eira Martinsen Garrido (SV) mener det er svært trist at byrådet begrunner anbefalingen sin med at Bergen ikke er en del av kjerneområdet for kulturen for samer og kvener.
– For det bor flere kvener og samer i Bergen – noe det også alltid har gjort. For jeg mener at å få et samisk stedsnavn på Bergen er en verdig anerkjennelse av urfolket, og også deres identitet.
Ifølge Eira Martinsen Garrido har SV ikke gitt opp ennå.
Foto: Leif Rune Løland / NRKBergen skal være en mangfoldig by, og derfor bør de vedta et samisk og et kvensk stedsnavn, sier hun.
– Så dette kommer, SV til å fremme forslaget på nytt i neste bystyreperiode.
Det sier også Mailiss Solheim-Åkerblom fra Rødt.
– Ny periode er rett rundt hjørnet, så nye muligheter for å få gjennom saken er ikke så langt unna. Vi tenker det er fornuftig å snakke med Språkrådet og de aktuelle interesseorganisasjonene for innspill til hvordan vi kan jobbe videre med saken.