Den samiske stedsnavnstjenesten har bedt Språkrådets kvenske stedsnavnstjeneste om å stanse forslaget på det kvenske navnet på Karasjok.
Dette kommer frem i et brev som NRK har fått innsyn i.
I fjor reiste den kvenske stedsnavnstjenesten navnesak på Karasjok og Kautokeino, og foreslo kvenske navn på tettstedene og elven Karasjok.
Foreløpige tilrådninger er Kaarasjoki og Koutokeino.
Nå ber imidlertid den samiske stedsnavnstjenesten Språkrådet om å trekke tilbake saken.
Årsaken er at forslaget ikke oppfyller kravene som står i stedsnavnsloven, sier Risten Turi Aleksandersen.
Risten Turi Aleksandersen er avdelingsleder i Sametingets språkavdeling.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKHun er avdelingsdirektøren i Sametingets språkavdeling, som blant annet har ansvar for stedsnavnstjenesten.
– Kravene i stedsnavnsloven sier at det må være folk, som enten bor fast i området eller som har næringsmessig tilknytning til steder, som bruker navnet.
– I brevet vi har fått fra Språkrådet, inneholder ikke noe som dokumenterer dette.
Trenger dokumentasjon
Språkrådet ønsker ikke å kommentere saken videre før de har fått svart Sametinget på henvendelsen.
Det skriver avdelingsdirektøren Daniel Ims i en e-post til NRK.
Da navnesaken ble reist i fjor, begrunnet Pål Kristian Eriksen, seniorrådgiver ved den kvenske stedsnavnstjenesten, forslaget med at tettstedene har tradisjonelle kvenske navn.
– Selv om Karasjok og Kautokeino ligger utenfor de kvenske kjerneområdene så har det vært kvener som har bodd der, sa han til NRK.
Pål Kristian Eriksen er seniorrådgiver for kvenske stedsnavn og minoritetsspråk.
Foto: Ram Gupta– I de kvenske kjerneområdene har man selvfølgelig også snakket om stedene inne på vidda. Navnene har vært levende blant kvenene.
Avdelingsdirektøren Aleksandersen mener at dette ikke blir dokumentert godt nok i forsalget.
Derfor ønsker hun at Språkrådet nå skal se på saken og vurdere om det er noe grunnlag for å fortsette den i forhold til de kravene som ligger i loven.
– Det er den som både vi og Språkrådet må forholde oss til når vi behandle slike saker, sier hun.
– Selvfølgelig kan det være dokumentasjon som vi ikke kjenner til. Dersom man finner slik dokumentasjon, så vil saken stille seg annerledes, sier avdelingsdirektøren.