Rødt medlem ønsker en mer helhetlig kvensk politikk for partiet

– De var sikkert redd for å vedta noe siden de ikke visste nok om det kvenske.

Det sier Rødt-medlem Henrik Madsen etter hans forslag til en uttalelse til landsmøtet i april be avvist av landsmøteforberedende komite. Han ønsket at partiet skulle diskutere kvensaken, og at de burde legge sin fulle støtte til den kvenske minoriteten.

Forslaget til uttalelsen ble imidlertid avvist, og nå trenger Madsen støtte fra minst tre delegater for å opprettholde det slik at det kommer opp til landsmøtet.

Fristen for å innhente støtte går ut fredag 10. februar.

– Rødt var tidlig ute og snakket om tater og romanisaken på 90-tallet på Stortinget, og var også tidlig ute med å snakke om Palestina. Det er viktig at partiet forsetter å bygge ut politikken på nye felter.

Trenger en mer helhetlig kvensk politikk

Kvensaken er ikke noe nytt for partiet Rødt. I arbeidsprogrammet for 2021-2025 har de eksempelvis en del punkter som tar opp hvordan de jobber for den nasjonale minoriteten. Rødt vil blant annet at både samisk og kvensk skal kunne være reelle førstespråk gjennom hele grunnopplæringen, og at kvenene får et eget fond som erstatning for fornorskingspolitikken.

Madsen har tatt de nåværende punktene med i uttalelsen sin, men mener at det er mye mer som Rødt kan gjøre.

– Det er bra at partiet allerede har mange punkter om det kvenske, men vi må høre hva det kvenske miljøet selv ønsker. Vi trenger en mer helhetlig kvensk politikk.

I uttalelsen skriver han blant annet at Rødt bør jobbe for at kvensk språk oppgraderes til nivå 3 i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, og at kvenfolkets dag blir vedtatt som en offisiell flaggdag.

– Disse tiltakene er ønsket av de største kvenske foreningene, forteller Madsen.

Får støtte fra andre i partiet

Ifølge Madsen har forslaget blitt positivt mottatt i partiet. Det er allikevel ikke nok om han ikke får minst tre delegater til å opprettholde saken, og derfor har han vært i kontakt med lokal- og diskritslags, fra sør til nord, for å få uttalelsen på agendaen til landsmøtet.

Han kan fortelle at Rødt Grorud i hvert fall har valgt å opprettholde hans uttalelsen selv om komiteen foreslo å avvise den. Det bekrefter representant i utvalg for mangfold, oppvekst og kultur Mari Rise Knutsen.

– Vi mener at uttalelsen er viktig for å tydeliggjøre partiets støtte til den kvenske minoriteten, skriver hun i en e-post til NRK Kvensk.

Hun innrømmer at hverken hun eller styret i Rødt Grorud har inngående kjennskap til kvensk kultur eller fornorskingsprosessen som kvener har vært utsatt for. Det kan allikevel ikke være grunnen til at saken ikke er viktig, mener hun.

– Vi mener at det er viktig å vise støtte som kan bidra til revitalisering og stolthet for våre nasjonale minoriteter, like selvsagt som vi i Rødt viser støtte og solidaritet med andre undertrykte folkegrupper, som for eksempel kurdere og palestinere.

Ønsker et offisielt partinavn på kvensk og romani

Ifølge Madsen ser det lovende ut at uttalelsen kommer til landsmøtet. Det er ikke bare Rødt Grorud som har vedtatt å opprettholde den. Det har også Rødt Møhlenpris.

– Men man vet jo aldri. Fristen er streng, og man må sende inn en opprettholdelse før det.

I tillegg til hans forslag har også et annet "kvensk" forslag blitt avvist av komiteen. Det handlet om et offisielt partinavn på kvensk og romani. Han håper at landsmøtet skal behandle begge forslag, og eventuelt vedta de, enten helhetlig eller med noen endringer.

– Men selv om de ikke blir vedtatt, er det viktig at vi får disse sakene fremmet. På den måten får partiets medlemmer bedre kunnskap om kvenene, og det vil være lettere å få gjennomslag for slike endringer i fremtiden, sier Madsen.