Minoritetsministeren møtte minoritetsungdom: – Et sterkt møte

Det blei sterkt for distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland å møte minoritetsungdom i Norge idag. – Det var et møte jeg kommer til å huske, sier hun.

Distriksts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland møter minoritetsungdom.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, statssekretær Raymond Robertsen, Evelyn Førstemann Nilsen fra Kvenungdommen og Ida Elise Seppola Asplund fra Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsråd Helleland møtte ungdommer fra de nasjonale minoritetene for å få innspill til den nye stortingsmeldinga om nasjonale minoriteter som kommer i desember.

– Det var et sterkt møte der mange fine ungdommer fortalte personlige historier fra barndommen og oppveksten, sier hun til NRK Kvensk.

Ungdommene fortalt om hvordan det er å vokse opp i Norge som nasjonal minoritet og det gjorde inntrykk på statsråden å høre at de fortsatt møter på fordommer.

– Det var personlige beretninger om hvordan det er å vokse opp i et samfunn der det er mangel på kunnskap om nasjonale minoriteter, og dermed også manglende forståelse og bevissthet.

Ikke fornøyd med politikken

Det var statsråden som hadde bedt om et møte, hun ville høre minoritetsungdom sine utfordringer i det norske samfunnet.

Fra Kvensk Finsk Forbund møtte Ida Elise Seppola Asplund og fra Kvenungdommen Evelyn Førstemann Nilsen. De var begge fornøyd etter møtet.

– Det var hyggelig at statsråden tok seg tida til å møte oss, jeg tror det er veldig viktig å føle seg sett og hørt. Og så fikk man jo også høre de andre minoritetene sine synspunkter på ting, sier Ida Elise Seppola Asplund

Også Førstemann Nilsen syns det var hyggelig å møte andre ungdommer som også er nasjonale minoriteter.

– Og jeg syns det er en veldig fin arena at politikerne kan høre på hva vi mener er et godt forslag til denne stortingsmeldinga, sier hun.

Evelyn Førstemann Nilsen og Åsne Kummeneje Mellem fra Kvenungdommen

Evelyn Førstemann Nilsen, her til venstre sammen med Åsne Kummeneje Mellem fra Kvenungdommen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Men de er ikke like fornøyd med politikken som har vært ført mot den kvenske og norskfinske befolkningen så langt. Det var vært for lite satsing.

– Jeg syns det har vært for dårlig satsing på språk. Jeg skulle gjerne sett flere ressurser slik at ikke bare eldre kan være med, men også yngre, sier Seppola Asplund.

Hun ønsker også en jevnere fordeling av pengene, nå er det veldig ulike summer som gis til de ulike organisasjonene og minoritetene.

– Det tror jeg kan skape spekulasjoner og misnøye, sier hun.

Kritikk i forskningsrapport

Og regjeringen har mye å jobbe med. Det viser en rapport som Telemarksforskning laga på oppdrag fra departementet. Den blei kjent i mars og konkluderte med at det er mye som ikke fungerer i dagens minoritetspolitikk. Blant anna mangler den dialog og målsetting.

– Det er mange ting i rapporten som vi mener departementet kan forbedre seg på, sa seniorforsker Ola K. Berge til NRK Kvensk.

Sterk kritikk av regjeringens minoritetspolitikk

Helleland sier de bestilte rapporten fordi de ønska mer kunnskap om stoda for de nasjonale minoritetene.

– Derfor så legger vi denne rapporten til grunn for vårt arbeid, den er veldig sentral i utarbeidelse av stortingsmeldinga, sier hun.

Vil ha satsing på språk og kunnskap

Og innspill fikk hun, særlig var ungdommene opptatt av språksituasjonen.

– Jeg snakka om ikke bare fortiden, men fremtiden til kvensk ungdom og kvenske barn. Og om viktigheten av å ha et språktilbud på skolen som hvor barn kan lære seg kvensk. Og hvor viktig det er at lærere nevner kvener, og nevner andre nasjonale minoriteter.

Også Seppola Asplund var opptatt av språksituasjonen. Hun er vokst opp med finsk språk på begge foreldrenes sider.

Ida Elise Seppola Asplund

Ida Elise Seppola Asplund fra Kvensk-Finsk Riksforbund.

Foto: privat

– Jeg fikk ikke muligheten til å lære finsk, og spilte derfor inn til statsråden at man bør få til en ordning med språkstipend der voksne som mista muligheten til å lære språket på skolen kan få mulighet til å lære det når de er blitt voksen.

Regjeringa skal nå diskutere de ulike tiltakene, Helleland håper at den nye meldinga hjelpe minoritetsungdom i framtida, at den kan være med å gi barn og unge en større trygghet, en stolthet og selvtillit, er hun fornøyd.

– Og så må vi fra myndighetenes side se hvordan vi kan bidra til å spre kunnskap, informasjon og også skape en formidlingsarena for dem som ønsker å bli bedre kjent med nasjonale minoriteters kultur og historie.

Ida Elise Seppola Asplund

Ida Elise Seppola Asplund fra Kvensk-Finsk Riksforbund.

Foto: privat

Usikre forventninger

Det er tjue år siden den forrige stortingsmeldinga om nasjonale minoritetar, den blei lagt fram i desember 2000. Den blei skrevet Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar i 1999.

De unge er litt usikker på hva de kan forvente av den nye meldinga, på den ene side har de forventninger, men på den andre side er de også litt skeptisk.

– Jeg forventer at denne meldinga skal ha en effekt og ikke bare være ord på et ark, det er det jeg håper, men jeg forventer ikke så mye egentlig, sier Førstemann Nilsen.

Også Seppola Asplund har forventninger.

– Jeg har en forventning om at det kommer konkrete og gjennomførbare tiltak og at man også får flere ressurser til å drive arbeidet videre. Særlig mener jeg språkpolitikken er viktig.

Samtidig er hun litt skeptisk.

– Jeg er litt skeptisk fordi de tiltakene vi har sett i Norge har ikke vært tilstrekkelig. Og det ser man jo på andelen av finsk og kvenskspråklige som synker hvert år, så jeg håper jo nå at de skal komme på banen med en bedre politikk.