Starter forskning på unge kvener

– Dette er utviklingsarbeid. Vi vet ikke helt hvor vi skal, men jeg tenker at det er viktig, sier professor Anita Salamonsen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU Nord).

Kritikk mot manglende forskning

Det var et oppslag i kvenavisa Ruijan Kaiku som utløste denne forskningen.

Internasjonalt seminar ved UiT arrangerte temakveld om fornorskning og forsoning i forbindelse med at Sannhets- og forsoningskommisjonen hadde starta sitt arbeid. På temakvelden holdt professor Ketil Lenert Hansen fra RKBU et innlegg om forskning på samisk helse. Hansen fikk i løpet av kvelden tilbakemeldinger på at det mangler forskning med fokus på det kvenske.

I reportasjen etter seminaret skrev Ruijan Kaiku at det kvenske var med bare i tittelen.

«For mens det forskes på hvordan samevitser, samehets og andre krenkelser preger samiske barn, unge og voksne, så finnes det ikke tilsvarende forskning om kvener», skrev de.

Salamonsen sier at RKBU Nords deltakelse på dette seminaret utløste initiativet til prosjektet UngKven.

– Dette er en kritikk som har vært reist stadig oftere i det siste, det at det kvenske blir usynlig i nord. Og vi er jo UiT Norges arktiske universitet så det er klart at når vi har den største nasjonale minoriteten i nord så bør vi ta tak i det, sier hun.

Skal særlig forskes på unge

Og særlig skal det forskes på unge kvener. UngKven-prosjektet skal være et paraplyprosjekt over forskning med og om kvensk barn og ungdom.

Og hun ønsker unge kvener selv med på laget. Derfor er Kvenungdommen/Kvääninuoret, som er Norske Kveners Forbund sin ungdomsorganisasjon, invitert med. Prosjektet er i en tidlig fase og det er for tidlig å si hvordan det vil bli utforma.

– Kvenungdommen må selv være med å utforme noen av prosjektene, sier Salamonsen.

– Blir ofte kommentert eller oversett

At det er behov for forskningen viser et møte i mars. Der hadde Kvenungdommen/Kvääninuoret invitert professor ved Universitetet i Oslo, Pia Lane som sitter i Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner.

Kvenungdommen presenterte en undersøkelse som viste at to av tre av deres følgere på Instagram har opplevd negative ting med å være kvensk og at fornorskningspolitikken har påvirka dem i stor grad.

Åsne Kummeneje Mellem fra Kvenungdommens styre var ikke overraska over tallene.

– Det er jo ikke noe gøy å se, men vi står jo i det sjøl også som unge kvener og blir ikke overraska over at andre også opplever negative ting. Det kan være alt fra små kommentarer til overseelse og det å føle at ikke kulturen er viktig, sa hun.

Og professor Pia Lane kommenterte det slik:

– Vi vet jo fra forskning at når noen har opplevd noe vondt i en besteforeldregenerasjon eller foreldregenerasjon så kan denne arven leve videre. Uten at man nødvendigvis er klar over at den er der før man får en mulighet til å tenke på det og snakke om det. Så det er jo veldig tydelig at et sånt tap gjør noe med folk.

– Viktig å få søkelys

Også Salamonsen viser til forskning på samisk ungdom.

– Vi vet at det er en overrepresentasjon av psykiske lidelser blant samisk ungdom og det er knytta forklaringer til dette som for eksempel dagens mobbing eller trakassering. Men det kan også være arven fra fornorskninga.

Hun viser til at kvenorganisasjonene i den seinere tid har hevda at problemstillingene er lik.

– Kvenske barn var også på internatskole tilbake i tid, det med det tause språket har vært det samme så jeg tror det er mange likhetstrekk som vi kanskje kan belyse i samarbeid med det kvenske miljøet.

Leder av Kvenungdommen/Kvääninuoret Nora Marie Ollila er glad for at forskningen starter.

– Det er utrolig viktig å fokusere på forskning med et kvensk perspektiv og spesielt det at man begynner med ungdom føles veldig riktig.

Hun er glad for at psykisk helse er et hovedområde.

– Vi syns det er utrolig viktig at det settes søkelys på det.

Flere prosjekter

Under UngKven-paraplyen blir det flere prosjekter.

Kvenungdommen er også invitert inn i en søknad til Forskningsrådet i et prosjekt leda av Universitetet i Stavanger der fokuset er på psykisk helse.

I tillegg er Kvenungdommen invitert inn i et annet prosjekt som Salamonsen leder.

– Det handler om barn og unges medvirkning generelt når det gjelder tjenester som vi her på RKBU Nord har ansvar for. Der skal de inngå i en referansegruppe med 30 personer blant anna fra psykisk helse-feltet, fra familievernfeltet og fra barnevernsfeltet. De skal være en stemme inn sammen med andre ungdommer.

Nå ønsker hun kontakt med ungdom som kan være med på forskningen og det har Kvenungdommen lovt å bidra med.