Sterk kritikk av regjeringens minoritetspolitikk

I en fersk rapport fra Telemarksforskning får regjeringen kritikk for en minoritetspolitikk som mangler dialog og målsettinger. – Det er mange ting i rapporten som vi mener departementet kan forbedre seg på, sier seniorforsker Ola K. Berge.

Sommervind og lekende barn - Nicolai Astrup

Rapporten Kulturell berikelse – politisk besvær – en gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter er kritisk til regjeringens minoritetspolitikk,

Foto: Utsnitt fra Telemarksforsknings rapport

Rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær – en gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter», foreslår blant anna at det opprettes et direktorat for de nasjonale minoritetene for å veie opp for noen av problemene.

Rapporten er bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i forbindelse med regjeringens arbeid med en ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Stortingsmeldingen skal legges fram i 2020. KMD har i forbindelse med arbeidet bedt Telemarksforskning om rapporten.

– Vi håper at departementet leser rapporten med interesse og ønsker å ta læring av den og lytte til de rådene vi har, men kanskje særlig til stemmene fra feltet (minoritetene), sier seniorforsker Ola K. Berge til NRK Kvensk.

Flere kritiske punkter

Telemarksforskning har fått i oppdrag å se på om virkemidlene som er brukt har bidratt til å nå målet for minoritetspolitikken.

Rapporten skal beskrive utviklingen av politikken de siste 20 årene. Den skal også skissere hvordan regjeringen kan bidra til å styrke de nasjonale minoritetenes språk, kultur og situasjon i det norske samfunnet framover.

Spørsmålet er: Har KMDs politikk overfor nasjonale minoriteter oppfylt sine mål?

«Funnene i rapporten og anbefalingene fra rapporten vil være en del av bakgrunnsarbeidet for meldingen», heter det på departementets nettside.

Og departementet får nok å jobbe med, for rapporten viser mange ting som svikter. Her nevnes noen:

  • Dialogarenaene oppleves ikke som relevante av minoritetene.
  • Dialogen er for lite skreddersydd den enkelte minoritet og det mangler mål for dialogen med hver enkelt minoritet.
  • Det er behov for mer medbestemmelse for å oppnå effektiv deltagelse
  • Minoritetene har ikke vært delaktige i tildelingen av tilskudd.

Rapporten nevner flere eksempler på kritikkverdige beslutninger. Et av dem er behandlingen av romanifolkets/taternes kulturfond.

Les rapporten her:

Mangler dialog og målsettinger

Rune Bjerkli, sekretær i Kvenlandsforbundet, har lest rapporten grundig. Han er kritisk både til jobben som gjøres i departementet og til rapporten.

Rapporten viser at man ikke oppnår noe særlig gjennom den politikken som drives, mener han.

Rune Bjerkli

Rune Bjerkli i Kvenlandsforbundet mener regjeringens minoritetspolitikk ikke fungerer.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Det beste eksemplet er jo språksituasjonen for kvensk og finsk i Norge. Elevtallet er halvert i den perioden som man har jobba hardt med dette. Det er en veldig god indikasjon på stoda, sier han.

Han etterlyser tall i rapporten, elevtallene i skolene for eksempel og spør seg hvordan man kan måle resultatene når man ikke har noen tall å måle etter.

– Man burde hatt konkrete mål for et visst antall elever, man skulle hatt konkrete tall for hvor mange kvenske/finske lærere man skulle hatt i skolen.

Og rapporten slår fast at politikken er prega av at det mangler mål. Berge i Telemarksforskning sier de etterlyser mer presise målsettinger. Arbeidet er prega av målsettinger fastsatt i de internasjonale konvensjonene.

– Der er det nok ofte konsensusprega tekster der veldig mange skal bli enige om noen tekster, om noen målsettinger, som kanskje heller ikke alltid er like enkle for departementet å sette ut i livet. Så vi mener det at å få på plass gode klare målsettinger som er omforent i feltet det vil være av det gode, sier han.

kvensk språkpris

Det gis ut bøker på kvensk, men det blir færre og færre som leser dem, sier Rune Bjerkli i Kvenlandsforbundet om regjeringens mislykkede minoritetspolitikk.

Foto: Bente Imerslund

Manglende dialog

Rapporten slår altså fast at det er svikt i dialogen mellom minoritetene og departementet.

Berge sier det er viktig med en god dialog, ikke minst på grunn av den kompliserte fortida som fornorskningsprosessen har gitt.

– Historien innhenter hele tida feltet. Den er så stygg den historien, og kanskje særlig fornorskningsprosessene, som nesten helt fram til våre dager har vært en veldig vond prosess for minoritetene og nå for norske myndighetene.

Han mener den ligger under og skaper bitterhet og sinne.

– Mange er kanskje litt ekstra ømfintlige, litt ekstra såre. Da er det veldig viktig å få på plass den trygge, tillitsbaserte dialogen. Det har kanskje ikke alltid KMD klart å få til. Og det er helt sikkert ikke bare KMD sin feil, men det er jo KMD som på en måte har hovedansvaret, sier han.

Det vises til at det årlige Kontaktforum, som skal være det viktigste kontaktpunktet mellom departementet og minoritetene, ikke fungerer. Dette bekrefter Rune Bjerkli.

– Det er jo store forskjeller mellom disse minoritetene, vi kvener har jo mye mer til felles med samer, men vi skal sitte i møte med rom, med jødene og tatere/romanifolk og skogfinner. Vi har jo ikke noe imot folk, men det er bare det at man har så vidt forskjellige interesser og vidt forskjellig ståsted.

Han fortsetter:

– De har fått tilbakemeldinger i 16 år på at det fungerer ikke, likevel forandrer de ikke på det.

Statssekretær Raymond Robertsen i Kommunal og moderniseringsdepartementet svarer følgende til kritikken i en e-post:

«Departementet har bestilt rapporten med mål om å få et blikk utenfra på virkemidlene i politikken overfor nasjonale minoriteter, og forslag til hvordan virkemidlene kan styrkes framover. Nå skal vi sette oss inn i rapporten og forslagene som kommer fram der. Vi tar med oss alle innspill og forslag til forbedringer i rapporten når vi skal se på hvordan dette politikkfeltet bør forvaltes videre. Departementet arbeider med sikte på å legge fram en stortingsmelding om politikken overfor nasjonale minoriteter innen utgangen av året.»