Kvenungdommen: – Vi har mista en stor kulturarv

Kvenungdommen (Kvääninuoret) har hatt årsmøte og i den anledning inviterte de Sannhets- og forsoningskommisjonen til sitt møte for å fortelle om arbeidet som kommisjonen er i gang med. Fra kommisjonen deltok Pia Lane.

Måtte snakke norsk

– Først vil jeg takke for at jeg fikk lov til å komme, starta Pia Lane med på kvensk til ungdommene.

Og hun måtte fortsette på norsk. For sjøl om ungdommene er vokst opp i ei tid da fornorskningspolitikken for lengst er over, er de ikke upåvirka av politikken. Svært få av dem snakker kvensk. Det var et språk de ikke fikk anledning til å lære og bruke i sin oppvekst.

Åsne Kummeneje Mellem fra styret sier de merker politikken også i dag.

– Vi merker det, men på en mer indirekte måte. Det påvirker jo oss at våre slektninger før oss ikke har fått de rettighetene og de mulighetene som de i utgangspunktet skulle ha. Selvfølgelig forplanter det seg nedover i generasjonene.

Hun nevner det at de ikke har fått lære språket, og at det er mye informasjon som de burde fått. Og det har og en konsekvens for identiteten.

– Identitetsfølelsen hos mange kommer sannsynligvis seinere i livet, sier hun.

Også Evelyn Førstemann Nilsen, som også er valgt inn i styret, merker følgene.

– Vi har mista en stor kulturarv som vi kanskje ikke kommer til å få tilbake i den her generasjonen. Men det er jo det vi forsøker å gjøre. Vi forsøker å ta tilbake det som var familien sitt, det som våre forfedre hadde som er så rikt og så betydelig i mange samfunn. Men som vi rett og slett ikke har opplevd i hverdagen når vi var yngre og heller ikke i dag.

Uhøytidelig undersøkelse ga overraskende svar

Kvenungdommen har gjort en liten uhøytidelig undersøkelse blant sine nesten 500 følgere på Instagram. Den viste blant anna følgende:

I tillegg viste den at kunnskapen om kommisjonens arbeid var stor, 89 prosent visste hva den skal granske. 60 prosent mente de har noe de kan dele med kommisjonen.

Bare 11 prosent snakker kvensk, mens 40 prosent alltid har visst at de er kvensk.

Kummeneje Mellem er ikke overraska over tallene.

– Nei, på ingen måte. Det er jo ikke noe gøy å se, men vi står jo i det sjøl også som unge kvener og blir ikke overraska over at andre også opplever negative ting. Det kan være alt fra små kommentarer til overseelse og det å føle at ikke kulturen er viktig.

– Bryr andre ungdommer som ikke har kvensk eller samisk bakgrunn seg om den jobben som Sannhets- og forsoningskommisjonen skal gjøre?

– Jeg tror jo at hvis de hadde visst mer og hvis de hadde fått mer informasjon om dette så ville engasjert seg mer. For jeg tror jo de også syns det er urettferdig, sier Evelyn. .

Kvenungdommen er aktivt ute for å informere. Blant anna bruker de sosiale media mye.

– Fordi det er der vi når mange fra vår målgruppe, sier Åsne.

De prøver også være synlig som mulig i media. .

Kommisjonen fikk klar beskjed fra ungdommen om at de bør ta steget ut i sosiale medier som Instagram og Facebook.

• Les også: Fornøyd med Sannhetskommisjonen

Imponert over ungdommen

Pia Lane, som er fra Bugøynes og sjøl har vokst opp i fornorskningspolitikkens skygge, var svært fornøyd med å få de unge i tale.

– Det har vært et utrolig flott møte, de har vært åpne og delt mye. Jeg er veldig imponert over den jobben de har gjort. Med å bruke kanaler som Facebook og Instagram for å nå ut til de unge så vi har fått sett hva som rører seg hos unge kvener og som det er vanskelig for oss å nå inn til.

– Er du overraska over at unge kvener, som ikke har vært på internat og ikke vært opplevd fornorskningspolitikken da den sto på, er så berørt av dette som de forteller?

– Jeg vet ikke om jeg er overraska. Vi vet jo fra forskning at når noen har opplevd noe vondt i en besteforeldregenerasjon eller foreldregenerasjon så kan denne arven leve videre. Uten at man nødvendigvis er klar over at den er der før man får en mulighet til å tenke på det og snakke om det. Så det er jo veldig tydelig at et sånt tap gjør noe med folk.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har en tredelt oppgave.

Kommisjonen skal altså også foreslå tiltak til forsoning og Lane sier at denne generasjon blir viktig i den jobben.

– Det er de som er framtida og det er en utrolig viktig gruppe for oss å ha kontakt med.

For Evelyn Førstemann Nilsen er det vanskelig å svare på hva det som må til for at forsoning kan skje fullt og helt:

– Jeg tror aldri at det kommer til å ende med at jeg føler at jeg har fått en forsoning, fordi det er så mye som er tapt allerede. Men jeg tror at man kan bli fornøyd med et resultat, det tror jeg absolutt. Jeg vet ikke helt hvordan enda, men jeg ser positivt på det, absolutt.

• Les også: – Vi skal ikke sitte fast i smerten, men komme oss videre.